Jeg har stort sett uttalt at jeg ikke er så skrekkelig glad i hår generelt som kommer fra min egen kropp. Jeg barberer hode og ansikt regelmessig en-to ganger i uken. Og til nå har jeg en god stund tatt alt, bortsett fra øyebryn og vipper.

Men i løpet av de to siste ukene har jeg faktisk begynt å spare et spesifikt område. Nemlig bartepartiet. Jeg har ikke hatt bart siden tidenes morgen, så her en dag bestemte jeg meg bare for å la det spire litt til igjen, og sånn har det nå altså blitt etter ca 14 dager sparing:

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ser jo selv at den kanskje er det enkelte vil kalle litt “pjuskete”, men alt i alt er jeg faktisk ikke så alt for misfornøyd nå. Det eneste som er er bare at jeg har en uvane av at jeg liksom må fingre borti den hele tiden, klappe og stryke den sånn åtte-tolv ganger i minuttet… Det må jeg innrømme er litt irriterende, at jeg ikke helt klarer å la bikkja være i fred…

Dette er altså en av årsakene til at jeg generelt ikke er så glad i å spare noe sted sånn ellers heller. Jeg har veldig lett for å begynne å “kose med meg selv”, enten det eller så syns jeg hår blir litt som de flekkene på speilet: De er der, det gjør egentlig ikke noe, annet enn at jeg blir sittende og tenke at jeg egentlig bør gjøre noe med det snart. Pluss at den mest sannsynlig begynner å klø om en stund xD

Men nå kommer det store spørsmålet:
Syns dere jeg kler bart? Burde jeg spare litt til, eller skal jeg enkelt og greit bare fjerne jævelskapen?

Vi reblogges!