© Bildet er tatt fra tilbaketillivet.com
Som et resultat av at vi en gang våget å bli født vil vi alle bli straffet på en eller annen måte i livet. Eller straff og straff. Klarer man å legge godviljen godt nok til kan man kanskje kalle det aller meste for en utfordring. Men jeg er ikke i modus for å skvise ut noe som er jålete positivt nå. Så til alle som foretrekker lys og varme: STIKK!!
Det er helg, det er ettermiddag og jeg finner det for godt å ta meg en tur til butikken. Det er ikke sånn at jeg har så skrekkelig lyst, men utsetter jeg det har jeg ikke noe særlig til frokost i morgen. Og nei, jeg kan ikke bare vente til senere i kveld.
Hvor jeg tar handleturen hen er i dag ikke så viktig, bare det helst blir på Rema 1000 eller Domus. Nå er ikke Domus blant mine favoritter når det kommer til å unngå folk jeg ikke liker, men det er likevel der man har det rikeste utvalget. Det er ikke så lenge siden jeg var på Rema sist, så i dag tar jeg turen innom Domus. For variasjonens skyld..
Jeg merker fort at jeg angrer på valget jeg har tatt. Men jeg har gått inn og tatt meg en handlekurv nå, til og med omsider begynt å pante noen flasker. Det er like greit å fullføre handelen her og nå. Nesten samme hvor jeg går er det folk. Hver for seg og sammen i flokk. Det første går som regel helt fint, det er de jævla gruppene jeg derimot har et større problem med.
Okei, jeg burde egentlig gått dit nå med tanke på hva jeg skal ha, men der er det en familie på fem som står og snakker med en annen familie på fire… Jeg går et annet sted, kommer tilbake om litt.. Får bare håpe de har flyttet på seg til da.
© Bildet er tatt fra helplink.no
For hvert minutt som går kjenner jeg meg bare mer og mer ukomfortabel. Aller helst vil jeg bare kansellere hele driten, men jeg skal nok holde ut. Jeg går frem og tilbake. Kunne jeg ikke bare vært flink og handlet i dag tidlig? Skal vi se… Hva var det jeg skulle handle igjen? Jeg har sikkert sett på handlelisten åtte ganger nå.. Lurer på om noen har fått med seg det…
Til slutt har jeg omsider fått tak i alt jeg skal ha. Jeg går og betaler på den motsatte siden av der jeg kom inn. Der er det ikke like mange folk. Snart ute nå, snart ut i det fri. Om en liten stund er jeg hjemme igjen og da slipper jeg alle de overfladiske barnefamiliene, alle de skremmende positive menneskene og de minst like skumle barna…
Sånn…. Jeg er ute… Jeg klarte det.. Marerittet er over.. Jeg skal hjem!
Får du litt noia ute blant andre mennesker?
Vi reblogges!
