Enkelte spaserturer føles lengre enn andre, sånn er det bare… Jeg har nettopp kommet hjem igjen etter å ha vært i sentrum for andre gang i kveld. På veien hjemover fikk jeg øye på et tog som fartet forbi. Satan så emosjonell jeg har vært de siste minuttene siden. Det første jeg begynte å tenke på var da jeg i februar satt på toget på vei til Otta hvor jeg videre skulle bytte til buss som skulle kjøre meg til Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Savn! <3

Til tross for at jeg var noe nervøs for å gå av feil og sånn da så er det likevel noe jeg savner sterkt. Ikke bare akkurat nå, for dette er noe jeg har følt og tenkt mye på de siste månedene. Men det er ikke selve reisesyken som er verst. Aller verst er savnet jeg bærer på etter et par venner av meg. Aller mest savner jeg ikke overraskende den kjære bestevenninna mi som jeg ikke har fått sett siden mars.

Kanskje ekstra sårt føles savnet etter nettopp henne akkurat nå som det nærmer seg jul. Et av mine aller største drømmer i livet er nemlig å en gang få feiret jula med nettopp henne. Dette er ikke noe jeg har snakket med henne noe særlig om siden jeg vet at hun har sin egen familie å være med, og jeg vet ikke om de helt vil ha meg der, eller hadde likt at hun hadde vært hos meg i juletiden.

Og det kan kanskje høres veldig emosjonelt ut, men et av de få, virkelige store ønskene jeg har før jeg dør er å få feiret en jul med akkurat henne… Det flotteste og snilleste vesenet som noen gang har eksistert i livet mitt. Ikke bare er dette en av de største ønskene knyttet til jula, men altså et av mine få, store ønsker for livet mitt generelt.

© Bildet er tatt fra playazipolite.blogspot.no

Generelt føles alt veldig ensomt. Her i Oppdal har jeg kun en person som kan kalles for en venn, og han har jeg som oftest kun kontakt med over Skype mens vi spiller online sammen. Vi har nemlig ikke så mye felles ellers sånn at vi gidder å møtes noe særlig mer enn knapt en gang i måneden, om vi i hele tatt gjør det.

Hvis noen av dere jeg pleier å skrive til innimellom enten over Snapchat, sms, Skype eller Facebook leser dette innlegget og har litt tid og anledning til å Skype med cam med meg i jula så hadde det gjort meg veldig glad! Er litt redd for å virke masete eller innpåsliten om jeg spør noen av dere direkte, så da skriver jeg det heller her… Så får jeg se hva som skjer… Å camme med folk blir fortsatt ikke det samme som å ha folk nær seg i virkeligheten, men det føles i hvertfall mindre ensomt enn å bare skrive, og å snappe bilder til hverandre “hele tiden”.

Vi reblogges!