Favorite zombie movie

Så var det omsider zombiene sin tur for å få noe oppmerksomhet igjen. Det betyr at jeg igjen må grave litt i hjernebarken for å finne ut hvilken film jeg skal kåre som min favoritt. Og bare for å få det helt klart, å velge bare én film er ikke lett denne gangen heller. Spesielt ikke denne gang!

For er det noe det virkelig finnes mye av så er det gode zombiefilmer. I sammenligning med vampyrfilmer finnes det grusomt mange gode filmer med zombier også fra dags dato. Men atter en gang må jeg velge ut noe og dagens film er den ultraekle, morsomme og tragikomiske Slither fra 2006, regissert av James Gunn.

Slither er forsåvidt ikke den filmen med zombier som har mest fokus på nettopp zombier. Likevel er det den jeg bare må velge likevel. For tross alt så er det jo en zombiefilm også. I en av de store hovedrollene finner vi paret Starla og Grant som forhåndsvis er spilt av Elizabeth Banks og Michael Rooker. Forholdet deres er ikke det beste, til tross for at de har lovet å elske og være trofast mot hverandre til døden skiller dem. Grant er nemlig utro

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men det er først når Grant blir stukket av noe klissete og levende han og hans elsker Brenda finner i skogen at ting virkelig begynner å bli fucket up. Etter den svært merkelige hendelsen forandrer kroppen til Grant seg drastisk og absolutt ikke til det bedre. Han blir mer og mer et monster for hver time som går, og til tross for at han egentlig ikke vil drepe og såre, spesielt sine nærmeste, skal det vise seg å bli vanskeligere og vanskeligere for hvert sekund. Her er både mennesker, men også DYR svært truet.

Grant er forresten ikke det eneste landsbyen har å frykte. I tillegg til at flere og flere av innbyggerne forandres til zombier og andre skrekkelige ting kryr det også av sneglelignende kryp som ikke er der for folks beste. Slither er alt i alt en jævlig skrudd film med en forstyrret kjærlighetshistorie, mange elskverdige scener med gørr, blod og andre elskverdigheter, og en god del komiske og ekstremt underholdende øyeblikk som er helt udødelige.

Slither er også en film som har fått meg til å elske den klassiske 80-talls låta “Every woman in the world” som egentlig er en klissete og bløt kjærlighetssang jeg vanligvis ville skrudd veldig fort av om jeg hadde hørt den på radio uten å sett denne filmen. Men takket være Slither har jeg fått et elskverdig og noe spesielt forhold til sangen, hver gang jeg spiller den på repeat på Youtube bare fantaserer jeg om å elske med råtne, døde kvinner, monstre og det som er. Lenge leve nekrofiliteten!