Candyman (1992)

Candyman,
Candyman,
Candyman,
Candyman…
Candyman!

Den blonde, unge studenten Helen Lyle (spilt av Virginia Madsen) er tydelig fascinert av fenomenet rundt Candyman. Men er det bare et fenomen? Originalt skal Candyman ha vært en mann som var sønn av en slave. Han var en mørk mann, en god kunstner. Da han en dag fikk barn med en hvit kvinne ble han forfulgt, fanget. Hånden hans ble kappet av, han ble smurt inn i honning og deretter stukket ihjel av veps.

Helen får også høre om en kvinne som ble drept kort tid etter at hun så inn i speilet på badet, mens hun sa hans navn fem ganger, forså å slå av lyset.

Helen blir så fascinert av historien at hun bestemmer seg for å trosse alle advarslene hun får rundt den. Hun etterforsker saken, og trår så langt inn i den at hun ikke kommer ut igjen.
En rekke nye, barbariske mord blir begått. Helen blir pågrepet fordi hun tilfeldigvis ender opp på åstedene idet politiet har kommet frem forså å finne henne i svært uheldige situasjoner som er umulige å forklare seg ut av.

Utenom bestevenninnen Bernie (spilt av Kasi Lemmons) er det bare mannen hennes Trevor (spilt av Xander Berkeley) som tror henne når hun påstår sin uskyld.

Candyman kommer stadig tettere og oftere innpå, og samme hva så blir hun ikke trodd. Alle tror hun er blitt gal.

Dette er en av de gode horror-filmene som virkelig har overrasket meg positivt!
Den er grotesk slik jeg forventer at horror-filmer skal være. Men den er langt mer enn bare det. Historien i denne filmen er utrolig fangende. Dette er virkelig en av de bedre horror-fortellingene som er laget.

Den er ikke fæl bare for å være fæl, den er så mye mer. Du blir virkelig grepet hardt av Candymans krok, og han lar deg ikke puste ut før etter rulleteksten!


© Bildet tatt fra thisgirldigshorror.blogspot.com


© Bildet tatt fra thisgirldigshorror.blogspot.com

Slutten på denne filmen er en overraskende twist. Alt i alt har regissøren Bernard Rose gjort en sjelden god jobb med denne. Tony Todd kunne etter min mening spilt rollen som Candyman enda litt mer vemmelig, men det får bare være når filmen ellers er så god.

Til slutt vil jeg også gi et honnør til Philip Glass som har produsert den magiske musikken til dette verket av en stor bølge sort tilfredsstillelse!

Terningkast

Vi reblogges!

6 kommentarer
    1. Charlotte Sortgrim: Jepp, personlig syntes jeg denne filmen hadde kvalitet. Dette er ikke en film som er laget som hasteprosjekt. Den er godt fullført på mange måter i mitt syn. Skuespillerne er ikke rævva, historien er fengende, og musikken er sånn at jeg sitter og hører den på repeat i ettertid på YT 🙂

      Smak og behag, men håper du også vil like den.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg