Siden morgenes stund har menneskene alltid drevet med en eller annen form for selvjåleri.
I dag er mulighetene flere enn noen gang, og man kan virkelig se ut som man vil selv.
Har du nok penger, så kan du se ut som akkurat hva som helst. Kun fantasi og økonomi setter grensen.

Det som koster mest for de fleste å våge, våge å fullføre drømmen.
Mange har blitt fortalt av foreldre, besteforeldre, lærere o.s.v at vi er fine nok som vi er.
Fine nok slik vi er født, fine nok nå, trenger ikke forandres!

Heldigvis er det et individuelt valg!
Uansett hvor mye du vet at folk vil reagere, og uansett hvor mye din mor vil hate at du fullfører drømmen; Det er fortsatt kun du, og bare du som skal bestemme.
Ingen skal nekte deg å farge håret ditt neon-orange med fiolette striper dersom det faktisk er drømmen din å ha et hår som er farget slik.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da jeg enda bodde hjemme og enda ikke var fylt 18 år, var det en stund ikke helt fritt frem for å velge de klærne jeg ville ha, velge den lengden på håret jeg ville ha, også videre. Jeg var hjertelig velkommen til å velge klær selv før jeg fikk egne penger og sånn. Men et sted satte mine foreldre grensen. Som 11 åring kunne jeg se langt etter å foreksempel ha en t-skjorte som bar noe satanistisk ved seg. Jeg kunne bli mobbet på skolen, noe jeg alerede var. For meg ble det ikke noen stor krangel med foreldrene mine sånn sett, da jeg heller ikke turte å gå slik jeg egentlig ville. Samtidlig som jeg heller ikke var sikker på hva jeg ville heller.

Nå som dette innlegget skrives er jeg 21 år. I kleskapet mitt har jeg for det meste et veldig ensformig utvalg, alt er mørkt, og det meste, spesielt t-skjortene har noe morbide motiv.
På veien til å oppnå din absolutte drømmen om hvordan jeg vil se ut har jeg et problematisk, stort, unikt og tungt handycap. Jeg lider som kjent med en helt spesiell fobi som gjør at jeg blir svimel og ustabil dersom folk snakker om nettopp frisørting, tatoveringer og piercing. Ser jeg noen farge håret, så blir jeg svimmel, jeg svimer av og kaster opp. Kall det tvangstanker, fobier, kall det hva dere vil… Grunnet dette kommer jeg mest sannsynlig aldri til å ta noen tattovering, oddsene for at jeg svimer av og kaster opp er unormalt store. Det samme gjelder hvis jeg skulle fått noen til å farge håret mitt, eller bare puttet gelè i det. Det er nyttesløst!

På hårfronten er det eneste jeg kan gjøre uten problemer, nettopp å klippe det. Bestemme hvor kort eller langt det skal være. Piercing er også en slik ting som jeg har store uvellheter ved.

Heldigvis er det fortsatt igjen mye som kan være med på å påvirke et bilde av hva jeg vil være, som er oppnåelig. For en av de få kroppskunst-tingene jeg ikke har problem med, finner vi nemlig neglelakk og sminke. Det derimot, funker helt fint. Jeg har i de to siste årene konstant hatt neglelakk på meg. Siden sommeren 2010 er det ingen som har sett min egentlige, naturlige neglefarge på fingrene!

Per dags dato er jeg fornøyd med den jeg er i den grad at jeg ikke har noe å være misfornøyd over. Jeg anser meg selv som et vakkert menneske, utseendemessig. Jeg har et flott, pent ansikt som jeg faen meg er stolt av. Jeg har en penis som mange menn kanskje skulle likt å hatt, likevel er jeg fortsatt jomfru og har enda ikke fått brukt den. Jeg har ingen planer om å ta kirurgiske inngrep ved kjønnsorganet, for å si det sånn. Der er jeg svært fornøyd. Skulle jeg endret noe med ansiktet mitt så hadde jeg fått noen til å lage en litt annen nese.

Jeg kunne også tenkt meg å gått med sminke daglig. Tenker ikke da på litt øyenskygge, og leppestift. Nei, jeg tenker på et totalsminket ansikt, daglig. Det er til å fullføre i den forstand at jeg ikke har noen psykiske problemer med akkurat det. Derimot vil jeg tro at det vil koste litt å sminke ansiktet sitt, slik jeg ser for meg, i alle andre stunder enn når jeg skal sove.

Det handler om å våge. Det handler om å innse at det finnes kun en sjef, en gud, en diktator og en kvinne og en mann i ditt liv! Deg selv! Du skal være den eneste virkelige guden din, du skal være din eneste sjef, du skal være din eneste diktator, kvinne og mann! Ingen andre skal bitche med deg. Viktigste personen i ditt liv, er deg selv, du er hovedpersonen. Alle de andre er statister, biroller, gjesteroller. Alle andre er de som legger ting til rette for deg, de som gjør deg sterkere ved å gi deg motgang, de som gjør deg sterkere ved å støtte deg! Men du er den viktigste! Alle andre bare er med å holde teppet opp. Uten hovedpersonen blir det heller ingen god historie. Alt og alle rundt deg, ja de er utvilsomt svært viktig, men du er viktigst. Ene og alene.

Kall det egoistisk tankegang. Jeg kaller det for den eneste sannhet!
Så når du neste gang ser noe du vil gå med. Gi kraftig faen i hva du frykter folk rundt vil reagere med. Idioti, sjalusi, bedrevitere og diktatorer er som kreft. Og la oss være enige, det er INGEN som liker kreft!

I hodet vårt bor det to menn!
Den ene er den som forteller deg alt du ikke kan, hvor galt det vil gå om du i hele tatt prøver, og hvor mye fæle ting folk vil kalle deg og tenke om deg!
Den andre mannen er han som forteller deg hvor bra det kan gå, han som forteller deg hvor lurt det er å våge, hvor sterk du er, han som forteller at dette kan du faen meg få til!
Hvem vil du lytte til? Optimismen eller pessimisten?

Sett deg dine mål. Skyt gjerne målene høyt, og vær vågal. Det er bedre å feile når man vet hva man vil, uansett hvor virkelighetsfjerne og gigantiske krav man stiller til seg selv, men det er i alle fall bedre enn å være feig, og ikke tørre i hele tatt. For det er det de fleste av oss gjør feil. Vi er redd for å sette oss for høye mål, i frykt for å falle og aldri oppnå drømmene. Vi er faktisk så redde for det, at de fleste av oss stopper opp på et hvis punkt, og aldri utvikler seg, og forblir et kjedelig, helt vanlig menneske.

Med de ordene anser jeg kabalen i denne saken lagt.
Og jeg utfordrer dere til å våge, våge å gi faen! Våge å satse høyt, for da har du i alle fall prøvd, og slipper å angre på nettopp det når det er for sent!

Vi reblogges!