Kontroversiell tittel, ikke sant?
Selvmord har vært et tanke som for meg nesten har falt inn til å bli realitet, et par ganger for mye. Sist gang jeg var langt nok nede, og faktisk tenkte tanken på dette var faktisk i februar/mars i år.
Jeg var sliten psykisk, og mye av energien min hadde blitt kastet vekk på et menneske jeg følte at jeg brukte mer på, enn jeg fikk igjen. Følte meg mer og mer utnyttet, og ikke sett. Vedkommende er et menneske som er utrolig direkte, noen som jeg møtte ofte da, men et venneforhold som brutalt rev av meg skinn og hud, gang på gang.

Den største idioten i suppa var meg selv! Greit nok at medmennesket er et menneske som jeg i dag ikke forstår, hvorfor har vært såpass nær venn. Men den største idioten som jeg har å skylde på er igjen meg selv. Det er grusomt mange personer vi bør passe oss for, og de verste er som regel de søte, uskyldige. Hun her var/er en sånn en! Hun gjorde meg aldri noe med vilje, og hun var heller aldri en av de som har sagt noe stygt om meg, etter det jeg vet. Men det ble for mye, jeg ble ringt flere ganger for å hjelpe med det ene etter det andre. Det skjedde to ganger på alt for kort tid at hun tryglet om at jeg skulle være der hele natta. Jeg er ikke den som svikter, men det som stadig viste seg å være et irritasjonsmoment var at det ofte var så sykelig selvforskyldt…

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mennesker over 20 år burde kjenne sin egen kropp og sitt eget medsamfunn såpass at man unngår slike idiotiske episoder som jeg ikke skal gå nærmere innpå, hva det var.

Disse tingene ble jeg mer og mer lei av, og jeg var også grådig lei av en del andre ting, både i og utenfor dette mennesket. Samme hvor sterkt folk vet at jeg er i mot alkohol og røyking, så har dette blitt ting jeg har blitt smisket om å handle for enkelte, spesielt en person.

Dette innlegget er skrevet for å gjøre det klart, at jeg er drit lei sånne mennesker! Dette er nesten en hevn, uten at jeg skal fortelle hvem jeg skriver om!
Man skal ikke finne seg i å bli behandlet som en slave, man skal ikke være noen andre er så avhengig av at man selv blir tømt for energi og gleder. Enkelte mennesker burde gå mer i seg selv, fremfor å totalt være avhengig av alle andre for å i hele tatt kunne fungere, eller å være avhengig av alkohol for å ha en grei helg!

Jeg hater slike menneskers attitude!
I tillegg til at jeg ble stadig tømt for energi og glede av dette, så var jeg også grundig lei av en del andre ting. Dette innlegget har to meninger med at det blir skrevet.

Nummer 1, for å få skrevet denne historien som hittil har vært holdt kjeft om!
Nummer 2, for at jeg nå skal skrive litt om hvorfor jeg er glad jeg rev meg løs fra hennes verden, og at jeg tok avstand fra tankene om selvmord i en periode hvor alt ble svært ensformig, i en tid hvor jeg følte meg brukt og ignorert, i en tid hvor jeg følte at verden igjen ga faen så lenge den fikk bruke meg!

Mye av denne historien førte meg også inn i mitt nye lys, den lavianske satansmen.
Spesielt siden i høst har jeg mer og mer falt for den satanistisme holdningen om at et hvert menneske ikke skal la seg bruke, tråkke på og regjere av andre. Slike mennesker er nå ynkelige, ikke de som blir slavet med, men de som uvitende eller vitene bruker andres tid slavisk!

Hadde jeg tatt mitt eget liv da jeg som verst i februar og mars var lei, utmattet og svært provosert til tider, så er det mye jeg hadde gått glipp av, som har med alt annet å gjøre enn henne, hennes verden, og omgivelsene rundt!
Hadde jeg tatt mitt liv i mars, hadde jeg aldri få truffet de fantastiske jentene Sara og Kirsten som overnattet til meg i mai og i juni. Jeg hadde heller ikke fått stiftet bekjentskap med den hærlige, kreative dukkemakeren Lillith Doll bak djeveldukke-shoppa Devil Dolls på facebook! Jeg hadde heller ikke fått eiskap i den satanistiske bibelen, jeg hadde ikke en gang fått hørt Born Villain som er den fantastiske nyplata til Marilyn Manson! Og, jeg hadde heller aldri fått koset med, og stiftet bekjentskap med de veldig nydelige rottejentene som jeg er så fantastisk heldig å eie i dag.

Jeg er lei av den slags kristne pakk som lever i den verden at folk skal stille opp for hverandre, samme hva det er. Og Gud skal vite at jeg syns han er en ikke-eksisterende vits, som KUN er skapt for å fjerne de feigeste, de dummeste og de minst selvstendige av oss fra den virkelige verden, slik den er!

Apropo, hvis-jeg-hadde-vært-død-nå-lista. Jeg har litt mer å tilføye.
Jeg hadde aldri fått den deilige følelsen av å ha en leilighet på 70 kvd, som jeg har nå. Det å få flytte vekk fra den hybelen, og den bitcha som jeg leide hos det siste halvåret, var et djevelsk fornøyelse! Ingen kan lenger eie meg, jeg lar meg heller ikke leie.

En hver idiot som tror at jeg kan brukes slik som jeg alt for lenge har blitt brukt, kan bare lete videre etter et annet denslags menneske! Jeg er snill mot de som fortjener min godhet, de finnes! Og jeg skal aldri slutte å stille opp for enkelte, men jeg står ikke på hode for idioter som tapper meg for tid uten å gi særlig tilbake mer! Død over den slags tanker og holdninger!
Lenge leve meg, og mitt nye klarsynte liv med laviansk satanisme, og noen få, utplukkede venner som jeg fortjener slik de fortjener meg!

Vi reblogges!