Da tenkte jeg å blogge om noe som jeg ikke har skrevet om på en stund.
Kjærlighetsforhold og denslags har aldri vært min greie. Jeg er 21 år og jeg har aldri hatt et forhold med noen som i et kjærlighetsforhold eller lignende.

Jeg vet selv at det ikke har noe med utseende mitt å gjøre. For jeg er faktisk ganske pen. Jeg er ikke perfekt, men jeg har faktisk en veldig bra kropp, jeg har et veldig fint smil når jeg først smiler, jeg har noen pene øyne, og jeg er naturlig pen. Det finnes egentlig ikke noe spesielt ved min egen kropp jeg er misfornøyd med, annet enn en liten bagatellting, og det er at det er noen få, sorte hår på ryggen. Men de er lett å fjerne uansett.

Utenom det vil jeg selv si at jeg har et veldig sjarmerende ansikt, og det er egentlig litt småsynd at jeg har så dårlig tålmodighet til å spare på langt hår, siden jeg tror jeg hadde vært enda mer sexy med langt hår. Og ja, jeg får meg selv til å skrive at jeg synes jeg er sexy, da jeg ikke finner noe grunn til å la vær.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Så utseende messig finnes det ingen grunn til at jeg ikke har hatt dame.
Jeg er heller ikke spesielt slem. Jeg er faktisk en av de snilleste menneskene man kan komme bort i, dersom de menneskene som jeg kommer borti også er snill med meg. For å sitere en venninne av meg, så er jeg egentlig snill som et lam, bare du ikke gjør meg noe urett!

De to største utfordringene har derimot ligget i at jeg ikke alltid har vært meg selv. Jeg har vinglet en stund fra å være noe, til å plutselig være noe annet. Jeg har lenge visst hva jeg ville være, men på grunn av det norske idiotsamfunnet vi fleste lever i, så var ikke det noe jeg turde å gjøre skikkelig før sånn cirka 2-3 år siden. Jeg har fått kritikk så det holder av enkelte kanter, blant annet da jeg brukte sminke. Og de sminkebildene jeg har lagt ut, de var aldri meningen at de skulle se pene ut. De la jeg ut fordi jeg liker å bruke sminke innimellom, og jeg driter i hvordan jeg ser ut da. For jeg er såpass pen som jeg er, så da driter jeg rett og slett NÅ i hva folk mener om hvordan jeg ser ut når jeg bruker sminke.

Den andre grunnen i tillegg til at jeg lenge har vært veldig frem-tilbake, er at jeg ikke er like lett å komme inn på. Jeg kan enkelte ganger være noe innestengt, veldig lite ute. Her på Oppdal har det ikke noe å si likevel, for her finnes det ikke lengre noen jenter eller kvinner jeg ville stukket lillefingeren inn i munnen på en gang. Det er flotte jenter som bor på Oppdal, det er ikke det. Men jeg har alt for lite felles med de. Utseende messig finnes det absolutt en del helt greie jenter i Oppdal, så det er absolutt ikke det ytre i bygda som er problemet, men det er interessene deres.

Derimot venninner med gode fellesinteresser har jeg likevel fått, og jeg har spesielt tre venninner i dag som for meg er totalt uerstattelige. Det er jenter som tørr å være seg selv, det er jenter som jeg har fellesinteresser med, og det er jenter som ikke sladrer og sprer ting videre. Jeg elsker de vennene jeg har i dag, og jeg føler meg ganske trygg på at det faktisk kan bli noe mer spesielt mellom meg og en annen en gang i fremtiden.

En siste årsak til at jeg har hatt vanskeligheter for å fått meg kjæreste tidligere, er at jeg har som regel hatt veldig lavt selvbilde. Jeg trodde at jeg ikke dugde til noe, og folk som har slike holdninger har gjerne ikke lett får å få seg kjæreste da ingen vil være sammen med noen som er konstant nedvergende! Man SKAL være negativ, da det som regel er ærligere enn det positive. Men man skal ikke være totalt selvdestruerende heller, det finnes en grense!

Jeg vet i dag hvem jeg er. Jeg er veldig fornøyd med mitt eget ytre, og jeg vet at de som rakker ned på meg er mennesker som misunner de hellige egenskapene jeg faktisk har funnet ut at jeg har. Jeg er en kjernekar som det finnes bare èn av, og jeg vet at om jeg hadde forsvunnet ville det vært et veldig stort tap for en del, veldig flotte mennesker som jeg elsker masse!

Så mitt budskap til verden i kveld er, ha troen på deg selv. Ikke bry deg så alt for mye om hva andre rundt deg sier, la folk få le av deg og vit at de som ler av deg er de svake, misunnelige med et dårligere liv enn deg selv!

Du er unik, JEG ER UNIK! Og i motsetning til veldig mange mennesker i både Oppdal og resten av Norge er jeg også pen på innsiden da jeg i hvertfall ikke har mye å skjule lenger! Og jeg vet at jeg også er et forbilde for veldig mange der ute, som mener det samme som jeg har skrevet nå! <3

Jeg er en gledesspreder, og ja, jeg er den viktigste i mitt eget liv!
Vi reblogges!