Den natten – Kjærlighet uten ord
(Skrevet av Aylar Von Kuklinski 5. september 2012)

Der var rundt midnattstid.
Han satt ved matbordet og leste i en bok. Snart skulle hun komme hjem igjen.
Et sekund ofret han på å titte bort på klokken, snart tolv.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Om fem minutter mer eller mindre skulle hun komme hjem igjen fra jobb.
Plutselig hørte han en bil parkere i gården bak. Det var bilen hennes.
Snart kunne han også høre knitringen i nøklene, og låsen som låste seg opp i det hun kom hjem.

Han hørte døren forsiktig lukke seg. Med tomme steg kom hun sakte inn mot stuen. Hun satte seg i sofaen.
Han merket med en gang at noe var som det ikke skulle, han flyttet seg fra stolen og satte seg hos henne.

Hun gråt ikke, men han så likevel at det var noe galt.
Der og da holdt han armene forsiktig rundt henne.
Han visste at dersom hun ville si noe, ville hun gjøre det. Etterhvert.

Der og da var det ingen som sa noe i rommet.
Ord trengtes ikke. Bare hans nærhet, og kjærlighet. De gode armene som var rundt henne, et fang hun kunne gråte på om hun ville. Fingrene hans strøk med en forsiktighet gjennom håret hennes. Han stresset ikke med noe. Han satt der bare helt rolig, og holdt rundt henne.

For uansett hva det var, så fant han det best å “bare” være til stede for henne nå.
Der og da var det det viktigste, alt det andre får heller komme av seg selv, mer som hun føte for det.

For det er ikke alltid nødvendig med ord, spørsmål og svar.
Noen ganger er det beste bare noen som holder rundt deg, og er der om det skulle være noe.