Verden er ikke lenger den skapte lekekassen for barn.
Barna våre må stadig vokse opp i en mer hensynløs, ond og tvilsom jord.
Overalt finnes det mennesker som er en trussel for deres fremtid og eget beste.

Det verste mareritt foreldre kan oppleve, er at det skjer noe grusomt menneskelig med det unge mennesket de har satt til verden.
Tanker om rettferdig hevn ligger i menneskets natur når loven ikke strekker langt nok til. I Norge strekker den ikke strengt nok til for de fleste som opplever groteske episoder som de pårørte må føle, kjenne på og huske resten av livet.

I dette innlegget vil jeg igjen ta dere med på en dykk ned i deres mørkeste tanker, dette er ikke for å vekke avsky i noen. Men for at i alle fall jeg finner det interesangt å vite hvor langt “de fleste” ville gått.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Forestill deg følgende.
Ditt yngste barn som helst ikke skal ha fylt 16 en gang enda, forsvinner ut av bildet for en stund.
Du finner ikke det ikke igjen. Du spørr dine nærmeste venner og venninner, men nei, ingen av de har sett noe.
Etter en stund finner du igjen ditt eget kjøtt og blod, ditt kjære barn. I en grøftekant ligger det forlatt, levende og gråtende.
Du reiser han/henne opp og forsøker å trøste så godt du kan, og spør hva som har hendt. H*n klarer ikke få sagt noe.
Klærne er delvis ødelagt, revet opp, og mye tyder på at det har skjedd en voldtekt, og at gjerningspersonen har dopet ned barnet.

Etter en stund forsteller ditt kjære, lille barn noe i usammenhengende taler som kan tyde på at det har blitt bortført av en middelaldrende mann, h*n har blitt lurt til å drikke noe som viste seg å være noe helt annet enn det h*n trodde, og dermed ikke i stand til å forsvare seg fysisk. Til slutt, skamfult forteller h*n om noe som ikke kan tolkes som annet enn en voldtekt.

Du varsler politiet, og etter de få minnene barnet ditt klarer å ramse opp, blir det etterlyst en gjerningsmann.
Etter en ukes tid finner politiet den personen som har begått det umenneskelige, mot ditt eget barn.

Mannen er dessverre en ufattelig flink person i munnkunster, og klarer nærmest å få det til å høre ut som om barnet ditt har gjort alt selv, for å få mest mulig oppmerksomhet. Mannen blir riktignok dømt, for å sette dette på spissen får han 5 år. 5 år for å ha forandret ditt barn for resten av livet. 5 år for å gjøre at ditt yngste/eneste barn må gå gjennom flere ti år med terapi for å hele tatt kunne fungere noen lunde normalt i hverdagen. 5 år for at ditt yngste/eneste barn mest sannsynlig aldri vil kunne stole på noen igjen. 5 år for alle marerittene ditt barn må gjennomgå alt for ofte både om nettene og på dagtid, i minst 20 år.

Hvordan hadde du taklet denne “straffen” til gjerningspersonen? Hadde du funnet deg i det? Hadde du tatt saken i egne hender, for at udyret skulle få kjenne på kroppen hvordan det er å møtte lide med angst og skam resten av livet? Hva hadde du gjort?

Vi reblogges!