Forsvarsløshet får en annen bismak når det kommer til å falle for forelskelsens sverd.
Du snek deg inn i livet mitt, som en muslim i Norges land.

I starten var du bare ei av mange jeg hadde funnet på blogg.no.
Jeg hadde lagt deg til som venn, og du kommenterte der og da noe av det jeg la ut.
Lite visste jeg da hvilken venn du skulle bli for meg, i fremtiden.

Det var ikke før høsten i fjor at godtonen mellom oss begynte å gnitre, som lyden av et barn som åpner sine første pakker på julaften.
En god lyd, en følelse av vennskap. Noe magisk som ikke videre kan beskrives.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Natta ble lang, den aller første samtalen. Du satt der, og jeg satt et annet sted i vårt felles land.
Du skulle jo på skolen etterpå, lite hjalp det når samtalen ikke eide en stoppgrense.
Den første samtalen ble godt over 6 timer lang. Hva snakket vi om?
Jo, vi snakket om mase rart, mye tullball, litt alvor og mye kos.

Dagen etterpå hadde jeg dårlig samvittighet for at jeg hadde holdt deg våken hele natta. Jeg skulle bare være hjemme som vanlig, men du hadde dine plikter på skolen å utføre.

Timene gikk, dagene gikk. Snart hadde vi kommet inn i et helt nytt år.
Siden den samtalen hadde vi begynt å kjenne hverandre mer og mer. Vi kommuniserte ofte sammen over nett.
Den aller første dagen i år snakket jeg med deg, og din tremening som også har blitt en uerstattelig god venn for meg.
Virkelig, helt fabelaktige venninner av meg begge to!

Våren komm og vinteren gikk.
Du hadde lagt planer. En av de var stikk i strid med din overkommende. Men du turte det likevel.
En vakker mai-dag i år løp jeg buksene av meg en tidlig morgen for å komme før ditt tog.
Jeg rakk det sånn akkurat. Husker du?

Du hadde sovet lite, og var trett etter timer med reising.
Ut av toget kom du, med lett bagasje og solbriller over dine magiske, små, uskyldige øyne.
Plutselig ble jeg smålig sjenert. Ikke sånn som på nettet. Jeg ville kose og klemme deg, men det var du som tok initiativet.
Dagene bare to før du måtte reise hjem igjen, langt vekk fra Oppdal. Du skulle hjem igjen til nasjonaldagen, 17. mai.
For meg ble de dagene så mye mer enn jeg kunne håpe og tro på å få oppleve. Jeg er glad jeg fikk dele de med deg.
Jeg hadde vansker for å ta farvel, desto større vansker med å skjule at jeg ville gråte.
Vi holdt rundt hverandre kanskje ett minutts tid på stasjonen, så kom toget. Du var litt stresset, og forsvant inn.

Jeg orket ikke å stå å se på at toget dro avgårde med deg. Så jeg snudde så fort du hadde gått inn.
Med det samme jeg snudde meg kom alle tårene, nå var du borte så nå kunne jeg omsider bare gi faen.
Jeg gråt som et sårbart barn hele veiene hjem, flere så meg, men jeg ga faen.

Impulsivt skjedde det noe da jeg kom inn døra. Det vil si etter at jeg hadde brutt sammen, og sittet på gulvet en stund.
Jeg fant frem videokameraet, og spilte inn en hilsen til deg, en takk for verdens flotteste dager.
Tårene kom mer enn tydelig med i videoen, men jeg brydde meg ikke. Jeg ville vise hvor ufattelig glad jeg var i deg.

Du er oppmuntringen i livet mitt. Jeg unner deg alt godt i hele verden. Du er for meg verdens flotteste menneske. Du er så ung, og har alt forran deg.
Du er smart, du er pen. Morsom og god, du har en varme som jeg aldri har kjent før.

Om det aldri kan bli du og meg som i parr, så vil du uansett alltid være den beste vennen jeg kan få.
Jeg unner deg den beste du kan få på kjærlighetens vei – Om det er meg eller noen annen, det vet bare fremtiden.
Hva du måtte føle, og tenke om dette her, er ikke det viktigste. Hvis du skulle finne noen andre enn meg, jeg forstår det.
Jeg vil aldri ønske å stå i veien for deg, jeg vil være den som hjelper deg, uansett hva!

Du fortjener den beste, og jeg er ikke sikker på om jeg er den, om jeg har nok å strekke til med, nok å tilby, om jeg er den rette for deg.
Igjen, det betyr ikke noe – For nok en gang, for alltid vil du uansett være min beste venn, og det er mer enn nok for lille meg.

Min bestevenn har du vært i snart ett års tid.
Jeg vil bare si noe helt til slutt. Uansett hvordan ting skulle ende, hvor vi måtte befinne oss på kloden. Uansett hvor stor avstanden måtte være rent geografisk.
Du vil alltid være i tankene mine, og jeg elsker deg som bare fy!

Stor klem fra den lille vennen din ^^