Se nøye på den tittelen, altså overskriften!
Se hva jeg kaller meg selv, og la det være helt klart. Det skal ikke bli en vane for dere å lese at jeg kaller meg selv det jeg gjør nå.
En menneskelig idiot!
Av de tre ordene er det kun et ord som provoserer slike som meg. Det er ordet “menneskelig”.
For er det noe jeg ikke liker så er det mennesker slik jeg ser på ordet “menneske”.
Idiot går helt greit, men menneskelig.. Det blir noe nedvergende for en som avskyr menneskeheten i så stor grad som meg.
Dessverre ble jeg født som et menneske.
Hadde jeg fått velge hadde jeg valgt mellom å ikke bli født i det hele tatt, det hadde vært det beste – Eller så hadde jeg valgt å få være en vampyr, eller noe i den duren.
Likevel – Det er ikke min forakt til menneskeheten som står som tema i denne runde.
Det er mer en pervers bitterhet peket mot meg selv. Eller bitterhet.. Jeg vil egentlig ikke bruke det uttrykket, for jeg er egentlig ikke bitter.
Jeg er mer kald, kvalm. Lei.
Samtlige av dere har jo merket dere det kjøleskap-bildet jeg tok i går. Samtlige har også sikkert merket dere hva som lå plassert i kjøleskapet, sett borti fra en autist med litt spise og søvn-problemer, samt evnen til å ikke sosialisere “normalt” med andre kryp på vår vakre jord overhode.
Jeg sikter kort fortalt til 6 bokser energi drikker. 4 Monster-bokser, 1 Red Bull og 1 Cult boks. I skrivende stund er kun 1 av de boksene enda utømt.
Det er ikke bare at jeg har tømt de i løpet av gårdagen. Men det skulle også forekomme så grådig fort, as usual.
Sånn sett trenger jeg ingen bitch i livet mitt, som mange andre. Jeg er jo min egen bitch!
Men jo, ja.. Har jeg sovet i natt? Nei tenk, jeg har ikke det.
Skal jeg fortelle hvordan natta mi har vært? Det er ikke uhyre spennende, eller viktig. Men, siden jeg har lite å fôre tiden min med så tidlig på denne fredagsmorgenen, så gjør jeg det.
Som vanlig startet det med at jeg en god stund var veldig oppe psykisk. Jeg var unaturlig glad, hyper, kreativ og veldig dessverre også kanskje litt morsom – Såfremt du deler min oppfattelse av hva som er morsomt i verden, noe dere fleste av dere neppe gjør.
Jadda, jeg var veldig hyper, veldig positivt til det meste i livet en stund – Skremmende nok!
Så kom den sklia… Alt som skytes opp i en fart, skal som regel falle ned i samme tempo. Jeg intet unntak!
Jeg gikk fra å være oppi 100 til å være på 0, på 2 sekunder.. Igjen skulle nødlandingen forekomme selvfølgelig mens jeg var i kommunikasjon med min beste venninna Sara, over facebook-chatten. Heldigvis, har hun blitt såpass vant til mine uvaner nå, at jeg tror det går bra.
Da jeg merket at jeg “forsvant”, skrev jeg veldig kort at jeg hadde bestemt meg for å ta natta, og bare legge meg. Logget vel egentlig også av før hun skulle få rekke å svare, enda en typisk-meg ting.
Jeg pusset tenna mine, og gikk etterpå å snakket til rottene mine. I minst 3 minutter. Ja, jeg sto inntil buret, med veldig lav stemme, og snakket til rottene mine. For mange er det kanskje normalt, for meg er det IKKE det… Jeg sto tett inntil buret og sa til de minst 3 ganger at jeg var glad i de, akkurat som de forstår et kvekk av hva jeg sier uansett. I tillegg til at de så ut til å gi faen. Hva skal jeg egentlig forvente? Uansett, jeg sa masse sånne tøffelhelt-ting, og sa god natt til de. Tro meg, det hadde jeg egentlig ikke trodd om meg selv. Og det skulle bli verre.
Da jeg fikk lagt den katastrofale kroppen min ned i senga, så begynte jeg å si navnene på ALLE jeg kom på inni meg før jeg skulle tillate meg å falle i søvn. Ikke spørr, jeg aner ikke helt hvorfor.. Jeg bestemte meg for å tenke navnene på ALLE mine nærmeste venner, og egentlig ganske mange enn de også. Folk som er helt sikkert sur på meg, folk jeg vet er irritert på meg, og ja.. Poenget er at jeg falt ned på et VELDIG sentimental og ydmyk nivå. Og jeg skulle plutselig tenke veldig godt om alle, og håpe at ingen av verken mine venner eller uvenner skulle ha det vondt, eller dø bort… Koselig det, og ikke noe gæernt i å ønske folk det beste. Det er ikke det jeg skriver, det er bare at det er utrolig irriterende når hjernen min får det for seg at jeg må komme på absolutt ALLE jeg vet om eller bare har HØRT OM for at hvis jeg ikke gjør det, kan de i verste fall dø av en eller annen SYK årsak i løpet av natta, eller før jeg våkner igjen….
Og NÅ sitter jeg å lurer på hvorfor i HELVETE jeg forteller dere dette, mens fingrene bare fortsetter å skrive..
Jeg er kvalm.. Jeg er dritlei, og jeg har fått fra å være SYKT ydmyk, til å bare være irritert, pesimistisk og lei igjen. Med andre ord, jeg er på bedringenes vei, og blir mer og mer meg selv igjen XD..
Ok, jeg har fire baguetter som ligger og venter på at jeg skal kjære de opp.
Jeg har faens ikke lyst på baguetter, eller noe som helst av mat eller drikke. Men med tanke på at jeg nesten ikke har unnet meg mat den siste uken bør jeg vel tvinge meg til noe snart for å ikke havne på et eller annet forbanna sykehus XD….
EN TING… Enkelte av dere har naturligvis latt dere provosere av at jeg i gårkveld publiserte en videoblogg om min mening om barn.
Ha det bare klinkende klart. Er det noe jeg ikke angrer på så er det at jeg gjorde den videoen. Og nei, det var ikke noe jeg bare lagde p.g.a energiboksene. De meningene jeg på min “useriøse” måte sa da, er de samme som jeg har om barn NÅ, og som jeg har hatt om barn de siste årene… Jeg har intet å beklage, og kommer ikke til å gjøre det. Hvis noen absolutt ikke liker det jeg skriver eller sier… Hvorfor i helvete er du innpå her?
Jeg er en provoserende person, jeg er et rasshøl uten like. Godkjenn det, eller pell rævhølet ditt, ja RÆVHØLET DITT til der du enn måtte finne på å plassere det, andre steder enn på bloggen min……..
Ok, DA skal jeg tvinge i meg noe “fôr”.. Blæh!
Vi reblogges!
