En felles forbannelse vi alle er rammet av er foreldring. Mennesket eldres hver dag, hele tiden – Totalt umulig å stoppe!
Jeg tror faktisk at noe av det som er mest tabu for folk i dag, er faktisk det faktumet. De færreste liker å tenke på å bli eldre.

Jo, de på 12 og 15 år vil jo bli eldre, alle unge mennesker vil jo gjerne bli 21 sånn at de kan kjøpe det de vil på polet, sånn at de kan leie de verste grøsserne, ta senge-lappen, bil-lappen, også videre. Men så skal det helst stoppe i 20-åra.
Sannheten er at du slutter ikke å eldres selv om du har fylt 20. Det er ingen som forblir 20 inn i evigheten.

Med årene skal vi merke at kroppen skal svikte mer og mer. Hukommelsen skal begynne å svekke deg. Håret mister mer farge, og hodet mister mer og mer hår. Noen er tidligere utsatt enn andre utifra hvor god helse man har unnet seg.
For meg føles det ut som alderprosessen har startet å tikke nedover alerede. Skal jeg være ærlig med dere, og meg selv så er det ikke noe som bare føles som, det er sånn!

For etter å ha fylt 20 går det bare nedover. De fleste slutter å vokse. Og det er nå man kan begynne å legge på seg, dersom man ikke er godt trenet fra før. De som fra før aldri kunne legge på seg grunnet stor forbrenning vil merke at forbrenningen ikke er like god som den var. Og fettet vil bli tydeligere med åra. Før man vet ordet av det er man en krokete, utrent Bjarne Brøndbo som sitter alene og glemt – Og da er det ikke lenger noe rai rai.

Vel, jeg er fortsatt ung til å nettopp ha trukket billett inn i alderdomnedtellingen. Men jeg har merket enkelte nedturer alerede. Foreksempel hadde jeg en noe bedre fantasi som 15 år, enn jeg har nå. I dag må jeg bruke mer tid på å få til de helt gode historiene som jeg skal skrive og dele med omverden, om det i hele tatt blir noe av. God og aktiv fantasi har jeg fortsatt, for all del, det er ikke det – Den var bare bedre før. Bedre, raskere, mer original og mer spektakuler.
Nå har jeg begynt å “stjele” mer fra andres eventyrverden, når jeg skaper noe.

Ikke alt er bare en sorgprosess heldigvis.
Før så skulle alt gjøre i en kanonfart. Selv om jeg foreksempel hadde bedre hukommelse og fantasi før enn nå, så har jeg likevel en bedre tålmodighetsevne og evne til å se gjennom ting og utføre ting litt mer, enn før. Før så bare løp jeg mot mine mål, og på veien ble det veldig mange ting jeg ignorerte av småfeil. Nå har jeg en bedre evne til å se mer mellom fingrene, og se at det er tid for å faktisk gå tilbake og forbedre det jeg har gjort tidligere – Fremfor å bare løpe fra det ene prosjektet til det andre, og ikke ta meg tid nok til å gjøre det beste. Hastverk er lastverk.

Men utenom det så kan jeg ikke si at det er så mye mer positivt jeg har vokst på, utenom at jeg har blitt flinkere til å gjøre noe med problemer og ikke bare sette meg ned og deppe. Jeg har blitt flinkere til å foreksempel fokusere på positive ting i negative perioder, ved å foreksempel gjøre ting jeg liker, fremfor ting som jeg ikke kommer noen vei med uansett som å foreksempel sutre og klage og tro at ting skal bli bedre av det.

Ja, og der sa det også stopp på de positive tingene med å gå nedover alderdommens mørke trapp, som en dag skal ende i døden.

Det er ikke noe hyggelig, men det er i alle fall et faktum at tiden flyr. For hvert eneste sekund mister vi langsomt den ene muligheten etter den andre. For hver dag er det noe helt fantastisk vi kunne ha gjort, i stede for det vi valgte å gjøre i stede. Tiden flyr ikke med vinger, men likevel tar den stadig noe fra oss av sjanser vi ikke får igjen. Hver eneste dag har en helt unik mulighet vi ikke får i like sterk grad den neste. Alderen blir høyere, evnene våre skal sakte, men sikkert bli lavere.
Individuelt er det når nedtelligen begynner. Men den kommer en dag for alle. Det er det eneste sikre i alt det usikre!

Lev nå, for en dag sitter du der alene rundt ei potte med piss – Og ingen av vennene dine husker lenger hvem du er, og de som er yngre vil ikke ha noe med deg å gjøre, bare de som må tørke rævva di hver dag fordi det er jobben deres!

Vi reblogges!