Det er tidlig på morgenen. De fleste av dere jævler som skal lese denne anmeldelsen før eller senere har enda ikke stått opp. Jeg har ikke en gang lagt meg enda.
Fant det for godt at jeg skulle på Shell for rundt to timer siden, der fant jeg en billig Blu Ray film, og en flaske med Red Bull. Prislappen krasjlandet lavt på 99 kroner totalt. På veien hjem snublet jeg over en mark – Tok den med meg og fôret samboeren min – Hun sa ikke takk, men hva faen forlanger man i et utakknemlig samfunn aka 2012?

Yeah right bitches, som jeg skrev, jeg plukket med meg en ubrukt Blu Ray-film. “Catch. 44”, med Bruce Willis som en av de som skal lokke folk til å bruke 1 og halv time av sitt nedslitte liv på å se den. Halvannen time verdt filmen? Det skal jeg hjelpe dere med å finne ut, mot at jeg får noen minutter av din tid her… Og nå!

Catch. 44

Alle menn har sine kvinnelige filmskuespillere som vi har lyst å knulle! Vel, hvis man ser bort i fra de som leker litt på andre siden av gjerdet i alle fall.
Jeg har ikke veldig mange spesielt utkårede, men True Blood-stjernen Deborah Ann Woll er en av de, og hun er noe av det som holder litt av min interesse og respekt for filmen opp, i tillegg til en annen ting jeg kan holde og dra for meg selv.

Men en ekte filmanmelder bør ikke anmelde en film ut av sine naturlige behov for naturens våte skoger, så jeg skal prøve å holde resten av anmeldelsen på et mer seriøst nivå. Filmen handler om tre kvinner som tror at de har en deal med gangsteren Mel, som da er spilt av Bruce Willis. Tes (Malin Akerman), Kara (Nikki Reed) og Dawn (Deborah Ann Wall) er de kvinnelige hovedrollene i filmen. Tre kvinner som har drevet med en rekke småkriminelle jobber, og hittil uten noe trøbbel.
Men ingen ting varer evig, de aner ikke at de er kastet inn i et dødelig katt og mus spill før det er for sent. For Mel er ikke den sjenerøse sjefen som de trodde. Seriøst, han er en drittsekk, kvinnediskriminerende og creepy, Bruce Willis-creepy.

© Bilde tatt fra dvd-world.biz

Filmen vil jeg kort fortalt påstå er for de særeste av oss. Den er ikke spesielt morsom på de feltene noen av rollefigurene prøver seg på noen vitser. Den er heller ikke utrolig spennende, og det er ikke til å legge skjul på at den er Quantin Tarantino-inspirert. Lange dialoger, scener som minner om både Death Proof, Pulp Fiction og Resevoir Dogs. Men dette er ingen Tarantino-film. Det er bare en film som sikkert skulle ønske at den var det, altså en litt sær form for blåkopi.
Skal ikke trekke ut tiden din mye mer nå. Det som holder denne filmen oppe er et lite utvalg av kjente storskjerm-fjes, som foreksempel Bruce Willis som egentlig ikke en gang er med så særlig mye en gang.

© Bilde tatt fra aceshowbiz.com

I dag er det mandag, hvilket betyr at jeg kanskje er litt sent eller tidlig ute. For denne hadde funket greit på en litt lat søndag etter en lang natt med litt for mye å drikke på. Dette er ikke en film jeg tror de fleste vil ha blant sine topp 10 favoritter. Vi har sett det meste vi får servert i denne fra før av. Og by the way, fru Woll er heitere i True Blood enn hun er i denne, selv om hun er litt lettkledd i denne å..

Tid for en dom!

Terningkast

Vi reblogges!