Det er noe jeg må få ut av det susete hodet mitt mens jeg enda husker på å skrive om det i kveld.
Dette er noe jeg tror gjelder spessielt noen av de yngre bloggerne, og jeg skal ikke henge meg opp i kjønn. For det finnes både gutter og jenter som har en litt snodig innstilling angående det jeg nå skal ta opp.

Å opprette facebook-sider for bloggene sine blir mer og mer vanlig, jeg er en av de som har en facebook-side.
For alle som måtte være i tvil, jeg liker kun det jeg liker når jeg liker noe, enten det er på facebook eller andre steder.

Saken er nemlig at det virker som om enkelte forventer at siden de leser bloggen min og liker den på facebook så skal jeg gjøre det samme tilbake…
Jeg synes det er hyggelig at folk liker bloggen min på facebook, og at folk leser den. Men jeg kan aldri huske at jeg har lovet å like alle de bloggerne på facebook som liker min sin. Det er ikke slik det fungerer, det burde i alle fall ikke det.

“Men hver så snill da, kan du ikke bare trykke liker?”… Jo, jeg KAN trykke på Liker-knappen – HVIS jeg faktisk leser bloggen din – Og HVIS jeg skal lese bloggen din så MÅ den være interesang for meg!
Og kjære lille søte du som nå leser dette innlegget, bloggen din er ikke nødvendigvis dårlig bare fordi jeg ikke gidder å lese den, kommentere på den eller følge den over Twitter eller Facebook. Men den er bare ikke noe for meg.

Jeg gir nesten alle en sjanse, jeg kan alltids titte innom og se litt. Men dersom jeg ikke finner bloggen din interesang nok, så blir det gjerne bare med at jeg titter innom en gang, og det er det.

Jeg er nok blitt en mer og mer kresen person, og det synes jeg at flere her burde bli. Ikke les alle sine blogger for at de skal lese din tilbake, ikke kommenter bare for at andre skal kommentere tilbake. Jeg vet ikke hva slags fortellinger foreldrene dine fortalte deg som barn, men vi lever faktisk ikke i en eventyrverden hvor du er udødelig. Du skal faktisk dø en gang, og vil du virkelig bruke levetiden din på å kommentere ting du kanskje innerst ikke bryr deg om, kun for å få noe tilbake?
Og det er greit, du elsker kanskje bloggen din akkurat nå… Men tro meg, ALT kan virkelig forandre seg… Plutselig en dag vil du mest sannsynlig gå mer eller mindre lei en gang, og kanskje du til og med bestemmer deg for å slette bloggen en dag også.

Apropo ego: Hva passer vel ikke bedre i et innlegg om egoisme, enn et egoistisk selvportrett? 😛

Jeg mener ikke å være negativ, men jeg vil stille noen spørsmål. Få enkelte individer der ute til å tenke.
Jeg er for at folk skal blogge om det som opptar èn. Omså det er en fanblogg for favorittartisten din, tv-serien din, omså det er om hår og mote, deg selv, familien din, troa di.. Blogg om hva du vil. Skriv om det som opptar deg, uansett hva det måtte være. Men hver så snill, spar deg selv for å kommentere andres blogger kun for å få noe tilbake, dersom du egentlig ikke synes de bloggene du kommenterer egentlig fenger deg.

Kjære alle sammen, kort og enkelt.
Jeg liker ALDRI andres blogger på facebook av det prinsippet at de liker min. Jeg leser IKKE andre sine blogger for at de leser min. Også videre.
Leser jeg en blogg, så er det ene og alene fordi at det som ligger på bloggen er noe jeg liker av personlige årsaker, og de personlige årsakene er altså ikke for å få noe tilbake! Inn med t-skje! Hehe.. En siste ting, omså du er en veldig nær og god venn av meg, eller innbiller deg det: Det får ikke hjelpe. Uansett hvor nære eller fjerne venner vi er, jeg liker KUN bloggen din, og jeg leser den bare om den faktisk faller meg interesang eller god. Alt annet kan dere bare glemme like godt som at paven kommer til å runke i offentligheten!

Ønsker alle sammen en god helg!
Vi reblogges!