Den urene brud av Satan – Et underlivsdikt

Satans urene brud
Du hviler dine føtter små, du hviler i det mørke grå.

Over deg svever en farlig ånd, snart griper den din skjøre hånd.
Jeg er din største frykt, ditt rom er ikke lenger det minste trygt.

Jeg griper din uskyldige fot, helvete har nettopp slått sin rot.
Jeg drar deg ut av din søte drøm, kroppen din ligger på svøm.
Du hyler og skriker, lager lyder i alle kriker.

Men jeg har deg nå, reis deg opp og stå.
Vi skal til et annet land, jeg blender deg med uren sand.
Det svir i dine blåe øyne, min status skal nå djevelen høyne.

Jeg legger deg på min sorte hest, og rir inn i en evig elveblest.
Vi har en lang vei forran oss, dine øyne lager en fryktelig foss.
Inn mot helvetes porter vi rir, bare vent til djevelen til deg frir.

Du er djevelens brud, og jeg hans fattige bud.
Du lot deg lure veldig lett, nå er herren snart komplett.
En eneste brud han mangler nå, så skal han snart gjennoppstå.

Mørket legger en kjølig lyd, hører du vampyrenes fryd?
Til slutt er vår reise slutt, din trygghet er for lengst skutt.
Der står han, din fremtidlige mann. Drikk nå av djevelens vann.

Det nytter ikke kjempe mot, du er nå hans høyre fot.
Jeg rir tilbake i nattens kall, tibake til demonenes årlige ball.
La Satan evig leve, det er mer enn du noen gang turde kreve!
(Aylar Von Kuklinski, 13. mai 2012)

7 kommentarer

Siste innlegg