Under en våt paraply beveger deg seg to plattåsko over en våt, asfaltert vei. Det traskes og trampes for hvert skritt, og beina som går er mine egne. Biler farer forbi, der og da får jeg øye på noen bekjente som kjører så raskt forbi at de ikke enser at jeg går der jeg går.

Det er egentlig en stund siden jeg sluttet å ønske meg ting. For øyeblikket er det eneste jeg virkelig kunne tenkt meg, et større sted å bo. Sett bortifra det jeg kunne ønsket meg akkurat nå. En tidsmaskin. Fredag er det i dag, og jeg kunne egentlig tenkt meg å fryse meg ned i 180 blåe celsiuser, og deretter tinet meg opp igjen til mandag.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Facebook er en flott ting, også en stygg ting. Det er en flott ting i den forstand at det til tider kan skremme tidsvampyrene i livet mitt ned i sin grav. Det er flott i den grad at jeg kan få med meg når foreksempel noen av mine venner (les venninner) har vært på photoshop med skrevet sitt. Og det er flott i den grad at jeg kan torturere andres sinn med å fortelle unødvendige ting jeg tenker på, og gjør.

Men facebook holder ikke mål i lengden. Alt med måte, og poenget er at jeg er mest mulig hypp på å finne igjen den gamle kassettspilleren og spole den litt skurrete tapen frem til mandag. Mandag klokken 10.00, ved Oppdal sentralstasjon <3

I dag er en raskere dag enn i går. I går blottla sola ansiktet sitt, og hadde jaget vekk de fleste skyer.. Det var en varm dag, en varm dag er en treig dag. I dag er gudene som ikke eksisterer litt mer glad i meg og har gitt meg litt kjøligere temperatur, og regn. Jeg er glad i regn. Nå ser jeg mer muntert på at ting skal gå bra, regn er magisk, regn er flott.

Jeg kan forsåvidt la være å oppføre meg som en irriterende drittunge som ikke vil si hva som skjer på mandag.
På mandag, klokken ti på formiddagen skal jeg ønske min bestevenninne Sara velkommen til Oppdal for første gang. Blir her inntil onsdagen, da reiser hun hjemover igjen sånn at hun er der til nasjonaldagen.

Kjøpte i går kinobiletter til “The Dictator”, den nye filmen til Sacha Baron Cochen, som jeg egentlig synes er en litt irriterende dildo med lavt batteri noen ganger. Men altså, hun har ikke vært i Oppdal før, og jeg vil gjerne vise henne kinoen i bygda, så da ble det så jeg valgte den filmen fremfor de andre alternativene som besto av Film Kjedelig, Film Barnslig og Film Retarded Scencie Fiction… Da ble det enkelt og greit “The Dictator”.

Apropo film… Jeg er litt skeptisk for tiden.
Eller: Jeg skal kaste den unødevendige sensuren og rette det opp; Jeg er jævlig irritert langt oppe i mensfitta til dronning Sonja!
Hollywood er kjent for å voldta og ødelegge gode filmers rykte. “Van Helsing” er enda en usett film for mitt vedkommende, og nå ser det ut som jeg må raska på med å se originalen før Hollywoods nyversion med TOM CRUISE ankommer lerettet. Jeg liker ikke barn, de er drittunger alle sammen, og Tom Cruise er et jævla barn som vraker nervene mine.

Men det er helg, og jeg gidder ikke bruke all energien min på å skrive vås og fanteri til dere. Så vi reblogges, med mindre Satans Veivesen kommer med en stor kran og slipper en stor betongstein over hybelen min. Lol..

Vi reblogges!