Rovdyrets sjelevrede

Tålmodigheten i meg har vart lengre enn forventet. Årlig uvane har det blitt å tråkke på miner.
Sommeren gir meg en naiv følelse. Jeg løper mot minefeltet, uredd. Steg for steg mot årets eksplosjon.
Deretter skal jeg bruke en hel høst på å sy meg sammen igjen. Til våren er jeg igjen lappet og klar – Klar for en ny smell.

Mennesket i meg er ikke det det engang var. Rovdyret har tredd i min sjel.
Kom hit, kom hit, jeg skal være din venn. Men kom deg ut igjen før varulven våkner.
Om dagen er jeg sløv og snill, men om natten er jeg farlig som få. Skinkestek skal det også bli i år.

Du sa at du elsket meg, jeg ble loddrett forført etter dine ord.
Nå er det du som kryper om nåde. Rollene er byttet om.
Du er min ynkelige slave. Så ynkelig, så ynkelig.

Selv om jeg har satt deg fri for lenge siden – Du kryper for meg enda.
Jeg sier du kan gå, men du er fremdeles her. Sårene dine legger seg ikke i demonens hule.
Så lenge du blir hos meg, noe som er frivillig – Vil du alltid være en skygge av fortapelsens sjel!
(Aylar Von Kuklinski, 25. april 2012)

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg