Dette innlegget er fortsettelsen på “Påskeharen Zwizth Eggløsning”.

Det hadde gått noen timer siden Zwitzhs forsvinnelse nå. Ingen i harelabben hadde enda fått det med seg.
På det påskefyllte kyllingkontoret til general Gul satt en noe overruset kylling-leder og ruset seg på speed mens han mottok den ene kaklende telefonen etter den andre, fra rosafeminister som enda ikke hadde fått utlevert sine egg til småkos i påsken.

Med telefonen på den ene siden av hodet og kokainstøv dekket på andre siden satt han der og måtte ta i mot dritt fra rasende feminister.
– Merk mine sanne ord frøken Anka, dette er siste gang Zwitch har jobbet for oss, kremtet han kvikt.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Skravlet i den andre enden gikk i et salig kjør. Salig er den som klager på påskegodtets mangler.
– Ja, men se nå til helvete å få den mascaraen ut av øret og hør hva jeg sier da! Zwitch Eggløsning skal aldri mer jobbe for meg igjen, neste år får De eggene Deres.. Alle kan gjøre feil og jeg gjorde min da jeg ansatta han… Greit… Men det er flere som venter her… HADEBRA, avsluttet han med et skrik.

– Jævla hurpedås, klekket han ut.

Han fløy ut av godstolen sin og begynte å løpe på sine små bein på jakt etter Zwitzh. Men hvor enn han kaklet og fløy.. Han fant ingen Zwitch. Verken en død eller levende Eggløsning.

– Får jeg tak i den judasen skal jeg personlig spikre ørene hans fast med neglene til nabokjærringa og personlig skrelle av han all pels og kjøtt med mine egne klør!

General Gul var utvilsomt rask i replikken og ikke direkte glad.
I det han fartet mot den ene garderoben til den andre gjorde han et funn han ikke hadde sett før i harelabben. En tornekrans.

– Hva faen, bor det skaphomseharer her også.. I såfall blir det granskning etter påska. Noen bøgharer skal jeg faen meg ikke ha i min hule!

Akkurat i det han sa det, kom en tankesky som skulle ha inneholdt flashback fra den tiden han som ung ble rævkjørt med stumpen i været av hans onkel, mens de usle kråkene i nabolaget holdt han fast, men Zwitzh hadde ikke tid til flashbacks for øyeblikket, så han valgte å fise vekk skyen med sin egen røyksky.

Sekunder etter han hadde fått daffet bort skyen sin, klarte han akkurat å merke seg hva som ble sagt på Hønsenytt i radioen som sto på i alle de tusen høytalerne som var instalert i hulen.

– Kaklenytt! En livsdømt medfange i Amerikas kretser har rømt. Fire politibetjenter er funnet stukket omskåret med noe som kan vitne om, morderens egne tånegler…

Stort mer enn det rakk ikke noen i labben å høre i det alt plutselig ble helt mørkt, ett strømbrudd hadde nådd toppen av kransekaken!
– Faen i helvete, faen i helvete, kaklet general Gul.
– Makan til rød påske har jeg aldri sett.., fortsatte han.
– Og rødere skal den bli, sa en ukjent stemme i mørket.
– Hvem der?, kaklet general Gul.

Et hugg hørtes så beskjedent. Omsider bestemte det mørklagte teppet seg for å fly avgårde, og lyset slapp igjen til.
I det samme lyset var tilbake var general Gul forsvunnet. Det eneste som lå igjen der han sto, var en kyllinggedigen blodflekk, som inneholdt den dosen blod som bare en kylling kan eie.

Vi flytter oss noen mil unna, og vi lar tiden gå noen påsketimer frem.
På et fjell i Filipinene sto det en hvitkledd, langhårete manneskikkelse uten sin tornekrans og glorie.
Der sto Jesus Christ Superstar og hans nye kompanjong og følgesvenn; Anti-Christ Superstar, bedre kjent som Charles Manson.

– Her har du suppen din herre Jesus. Kokte hareinvoller blandet med ferskt kyllingblod som du ba om, smilte Charles.
– Takk min sønn, Gud være med deg når jeg ikke lenger er det. Jeg er blitt syk og har ikke kunnet være her for menneskene på lang tid, sukket o store Jesus Christ.
– Med all respekt, De er gammel. Men når jeg endelig en gang får startet Helter Skelter, da skal de brune kyllingkrekene i samfunnet få bøte, og du skal igjen få nok blod så lenge du gidder å være blant menneskene, svarte Charles sin herre.
– De er en meget god mann Charles. De handler i min fars navn, og De har alltid vært en god venn for meg. Min far vil belønne deg rikt når De kommer inn i dødens rike, smilte Jesus.
– Så lenge jeg har den store ære av å holde liv i herrens sønn så er jeg lykkelig. Vi har blitt et godt team!
– Ja, vi har det, og derfor ønsker jeg deg den fortjenelsen du skulle hatt for så lenge siden, i Guds navn dreper jeg deg herved så du får møte din herre. Jeg har ikke vært helt ærlig med deg, det er ikke min far som er den du skulle handlet for. Og spessielt tro i hans navn har du heller ikke alltid vært.

Charles kvikket til. Opp gjennom det rusforurensede hodet skjønte han i siste stund at han var blitt narret av rusen, The Beatles og Guds sønn.
Gamle Charles rakk ikke noen stor avslutningsreplikk før Jesus ut av lommene sine dro en tornetråd opp, og slengte de rundt halsen på Charles.

Vel, i det sanne bildet gjorde aldri Jesus det. For hele dette påskeeventyret var kun bassert på hallusinasjonene hos en foreldret massemorder fra de skjønne 60-årene.
Med blandete følelser strammet Charles tornetrådene rundt sin egen hals, blodet silte neddover fjellveggen. Det rant nedover de gråkalde veggene, og dannet sitt mønster.
Et påskemysterium er for oss oppklart, og påskens idylliske vesen kan leve videre, enn så lenge!
666THE END666