Uansett hvor surrete og frem og tilbake jeg kan virke, så skal du vite en ting;
Om jeg sier at jeg er glad i deg for den du er, så er jeg det.
Jeg er ikke den som strør folk i håret med koseord, komplemanger og støtte, bare glem det!

Hvis jeg mener noe, så sier jeg det. Og det er en grunn til at jeg aldri har vært en av de som ikke har sagt noe negativt til deg. Det er rett og slett ikke noe i hele verden med deg som jeg annser som “feil”.

Har sagt hva jeg mener om utseende ditt flere ganger. Jeg mente aldri noe annet enn det jeg skrev. For meg er du utrolig god, veldig pen, og uansett så har jeg aldri brydd meg spessielt om det ytre, se på meg da!

Kunne aldri falle meg inn å bruke et eneste minutt på noe(n) jeg ikke bryr meg om. Det er veldig mange jeg har valgt å rett å slett ikke ha kontakt med, og mange av de har faktisk veldig, veldig godt utseende, faktisk over gjennomsnittet bra utseende, folk jeg kunne snakket med i stede. Men for meg er det til pokkers med det, så lenge jeg ikke har noe felles med dem.

Vi to, vi snakker vi.. Enige er vi jo ikke om alt, alltid. Men da er vi i det minste enige om at vi er uenige.
Til tider og steder hender det at jeg kan være ukonsentrert, rastløs og litt vekk. Lettere sagt enn gjort; men det er ikke grunn til å få panikk av, eller grunn til å tenke at du har gjort noe galt. For har du gjort det, så kan du faen meg signere pannahuden din på at jeg hadde latt deg få vite det!

Usikkerhet forstår jeg at du er preget og fjernstyrt av, det er jeg selv og det.
Det er så jævlig mange folk som ikke sier det de mener, også kommer sannheten for en dag, og da ønsker vi at de bare kunne komme med den ubehagelige sannheten, fremfor den behagelige løynen, som ble ekstra ubehagelig når sannheten enn dag ikke klarte å holde seg innestengt lenger.

Har jeg ikke noe tro på noe(n), så sier jeg det.
Du trenger ikke være redd for at jeg sier noe annet enn hva jeg mener. Jeg er glad i deg for svarte fittesatan! Jeg er høyt og hellig faktisk det! Det er ikke for å være slem at jeg sier skriver alt dette. For igjen, jeg også liker ikke at folk skal se meg på mine mindre gode dager, men samtidlig har jeg lært meg å bare kjøre på og gi faen i det.

Kan ikke kreve at alle gjør som meg, absolutt ikke. Men etter all denne tiden, alle samtalene våre, så hadde jeg i alle fall håpet at når jeg virkelig gir faen i om du mot all for moding skulle se mindre representabel ut, at jeg faktisk mener det. For jeg er glad i deg uansett, jeg dømmer ikke med bare øynene, som alle andre fugleskremslene i dette slimsnedspytta gåsehudlandet.

Hvordan tror du forresten det er for meg når du mener at du ikke er verdt noe og sånn etter all tiden vi har snakket. Da kan jo det også tolkes som meg som om jeg har dårlig smak, og som du faktisk snakker nedvergende om meg også?

Hehe, tenkte meg det.
Vi reblogges!