Døden er korridoren jeg vet at mange har flyktet inn i, og aldri kommet ut igjen.
Nøyaktig når vi ble kjent, det vet jeg ikke, men tiden har ikke vært lang.
Da jeg kontaktet deg første gang, fryktet du det verste – Ventet på kritikk.
Men, av meg fikk du aldri kritikk. Jeg så ditt mesterverk, ditt talent.
Innen teknisk kreativitet er du en Gud – Kjenner ingen bedre.

Lei er du, sliten er du.
Vi har så vidt rukket å bli kjent,
og nå vil du bare gå din vei.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Felles har vi det at vi har blitt sviktet av våre venner.
“Jeg bryr meg masse om deg” – en dag,
“Farvel, jeg orker deg ikke mer”, neste dag…
Slike venner har vi hatt felles, det har vi funnet ut.

Godt forstår jeg at du ikke orker mer.
Jeg har vært der selv, med utgansknappen like ved.
Akk og ved så bittert at vi bor så langt unna.
Vi har ikke en gang møttes.

Kanskje har du hørt det meste jeg har å si,
fra andre før, fra folk som senere har sviktet deg.
Og lite hjelper det at jeg også sier at jeg vil ikke det,
for du har opplevd det før, de gode ordene,
senere det vonde sviket.

Du har ringt meg en natt, da ble det en time.
Vit at du skal kunne ringe meg igjen, drit i klokka!
Jeg vil ikke se deg reise vekk, jeg vil ikke lese om det.
“Hvil i fred” x ukjent antall på facebook,
jeg vil ikke finne din vegg sånn!

Fordi at jeg bryr meg om deg, sier jeg nettopp dette;
Meg kan du ringe til, komme til skrive til;
alltid!

Og jeg vet du har hørt det fra andre før, som ikke holdt ord:
Men jeg vil aldri forlate deg!
Fordi, jeg er glad i deg <3
(Aylar Von Kuklinski, 27. mars 2012)