Livet er så til tider blodig urettferdig.
Samfunnet i dag er fylt med mennesker som sliter. Jeg kjenner nære venner som sliter psykisk.. Noen har det tøft på kjærlighetsfronten, noen sliter med å holde seg i livet hver dag, noen klarer ikke å være seg selv i frykt for å ikke være god nok, noen sliter med selvskading, noen sliter med noen andre og noen sliter mest med seg selv, og noen er kanskje ille plaget av alt. Eller noe helt annet.
Jeg hører og leser daglig fra folk jeg bryr meg om som har det tøft. Og da mener jeg tøft. Til tider skulle jeg faktisk ønske at jeg var religiøs og hadde noe å tro på. Ikke at det hadde hjulpet folk rundt meg, men.
Ingen hemmelighet er det at jeg selv har slitt en del, og derfor ser jeg ikke mellom øynene når andre har det forjævlig.
Så maktesløst det føles til tider. Jeg har det greit nok i mitt eget liv nå, og jeg skulle sånn ønske at ALLE hadde det bra!
Enten det er rusmidler, kjærestetrøbbel, manglende selvtillitt, slitt selvbilde, familiekrangler, mobbing, vold eller andre ting folk sliter med, så tar jeg alle som har noe vondt over eller rundt seg på alvor.
Vil ikke miste noen. Og det er flere av de svært få kontaktene jeg har rundt meg som sliter, med en del alvorlige ting..
Har sittet oppe i hele natt. Gud skal vite at jeg elsker mine venner, og at jeg ikke vil de skal ha det vondt. Om jeg bare i det minste kunne være flinkere til å gi de kjærlighet og komplemanger og oppbyggende ord, ansikt til ansikt. Om noen skulle gå i graven enten av sykdom, en ulykke, eller i verste fall et selvmord, så vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, spessielt om jeg ikke har gjort mitt beste for de jeg har.. Hater at jeg er bare utstyrt med ett hode, og to hender, for nå skulle jeg ønske at jeg kunne strekke meg så mye til for enda flere, på en gang… Også er det det døgnet, 24 timer… Hva er vel det for noe? Tiden blir aldri nok, føler jeg.
Vi reblogges!
Du må aldri bære skyldfølelse for at du ikke strekker til. Du gjør mye med å bare vise omtanke !
Kjenner mange som sliter jeg også, er gift med en med psykisk diagnose på seg , og vet han har det tøfft noen dager, med søvnproblemer og negative tanker og kaos i hodet .
-jeg har selv mine problemer, men det er ikke på ett slikt plan at jeg er ”værre” enn andre, for det er jeg ikke.
Men en ting er ivertfall sikkert, Kjærligheten vinner over allt . Vis kjærlighet til dem du er glad i og det kommer aldri tomhendt tilbake, alle gode ord og tanker hjelper selv om det kansje ikke ser slit ut for der å da.
-En klem kan være alt for noen på en dårlig dag.:)
Syns det var intresangt at du skulle øsnke du var religiøs noen ganger. Hadde ikke fallt meg inn, men kult 🙂
Jeg vet for min egen del at uten troen min hadde aldri vært her jeg er idag , aldri.
Men nok om det. Lykke til , og du gjør mer for andre enn du selv aner, det er jeg viss på ! 🙂
For et nydelig innlegg. Sårt, sterkt, og så enormt GODT. Jeg sier bare RESPEKT. 🙂
Lykkelys: Det får så være, men jeg føler ikke jeg gjør nok til tross for dette. Og dette er ikke noe som noen andre har sagt, det er bare noe jeg selv tenker…
For jeg vet at jeg kunne vært en enda bedre venn!
Takk.
Vi kunne alle vært bedre på alle måter, men ingen er perfekte , ingen kan bli perfekt, ingen dør perfekt , og ingen skal klandres for det .
Du er deg selv,og det du gjør kommer fra hjertet og det som teller . Men kjenner følelsen av at en ønsker å gi mer av seg selv , men noen ganger er det ikke så lett av diverse årsaker,og det er aldri din feil. Vi selv skal leve også, vi må ikke glemme å pleie oss selv også,for er vi ikke glad i oss selv,hvordan kan vi da være glad i andre ( tenker jeg da)
Klem ! 🙂
En venn som deg skulle alle hatt vennen! Ikke tro du ikke strekker til eller er god nok. Bare med at du er her og snakker.m andre hjelper mer enn du tror. Det ordner seg etterhvert. du må bare dele ut noen gode klemmer først.
Respekt til deg og dine ord…
Hei:))
skjønner du føler du ikke strekker til når det gjelder vennskap og din tilgjennglighet-men og jeg er enig med lykkelys ovenfor-du har mye omtanke for dine venner og sånn sett kunne vi,vennene dine,vært oxo mer tilstede og tilgjenlig for deg (ikke sant?:)
Livet er faen et helvette til tider,å om man ikke ønsker hjelp fra andre selv,kommer sjeldent hjelpen bankene på døren.
Det er noe med det at man ikke alltid ønsker hjelp fra andre,eller at andre kan hjelpe.Noen ganger-å de fleste ganger må man kjøre løpet på egenhånd.
-men det er alltid godt å vite at venner er tilstede for ros og omsorg når man kommer seg litt frem og opp eller trenger noen som stiller opp:))
Du er skjønn o`broder <3
skulle skrive noe men får ikke frem et eneste nyttig ord akkurat fordi jeg kjenner meg godt igjen… med hjelp av psykolog å sånn har jeg lært at jeg ikke skal ha denne skyldfølelsen og man får ikke gjort mer enn man kan og man må samtidig leve sitt eget liv. Det beste er å vise omsorg og omtanke og noen ganger er det ikke noe enn får gjort.. vil ikke gå inn i detaljer jeg men ja jeg veit hvordan du føler …
vaniljeogpepper: Vel, i disse tilfellene er det faktisk som regel ikke det at folk ikke ønsker hjelp.. Men det er snakk om foreksempel folk som bor langt unna, som jeg nesten bare kan støtte over nettet.. Spessielle som jeg skulle vært hos fysisk nå..
Takk for kommentaren, og facebookforespørselen.
Glad i deg søstra mi <3
Jeg syns du gjør mer enn nok. Når man selv har problemer og man likevel velger å hjelpe andre, er det faktisk noe som er en ganske bra ting å gjøre! Og vet du ka? Det er helt greit å ikke gi 100%. Vet du hvorfor? Da har du mer energi til å bruke på deg selv så du kan støtte andre enda bedre, men blir ikke bedre støtte for andre om man ikke bruker noe energi på å støtte seg selv. Er du klar over hvor mange som ikke bryr seg om de som har det vondt, og bare kommer med teite kommentarer som: “Alle har opp og ned perioder, eneste grunnen til du maser om at du har det vondt er pga oppmerksomheten”.
Og er man langt nede, så er man glad man i hvert fall har en, om ikke flere, som bryr seg. Ofte hjelper det mye for å komme seg opp, særlig om man er så langt nede at man ikke orker mer. Så lenge en viser hvor mye en bryr seg, og ikke kommer med at “Jeg orker ikke være med deg når du er så depressiv hele tiden, da klarer du deg bedre uten meg. Men jeg vil ikke at du selvmord, selv om jeg aldri noensinne vil ha noe mer med deg å gjøre, men du klarer deg bedre uten meg.” Skjønner ikke helt den, jeg blir i hvert fall ikke bedre på tanken på at om jeg har det vanskelig, så vil ingen hjelpe meg gjennom det eller ha noe med meg å gjøre. Så syns det er bra du støtter uansett, da gir du mer enn nok. Da er du den beste vennen man kan ha, uansett om du føler det sånn eller ikke. Bare du ikke gir opp, så kan du ikke gjøre bedre..=) Min mening i hvert fall^^
Kiddy: Trenger ikke å kjøre det 100 prosent, men likevel bedre! Og tro meg, jeg gir ikke opp andre, bare meg selv.
Stor klem.
Så lenge du ikke gir opp andre, kommer ikke de til å gi deg opp heller..=) Men det er mye lettere å gi seg selv opp en andre, det som fikset seg for meg var at det var en som ikke brydde seg om alle “feilene” mine. Han godtok jeg var syk, og lot meg være det. Støttet meg. Så gikk det oppover for første gang hele livet mitt. Og ha var den første som ikke ga opp på meg. Så bare det hjelper masse. De som har deg som venn er kjempe heldig over at du ikke gir dem opp, det er en veldig vanskelig følelse å føle at man er så vanskelig å ha med å gjøre at ingen, ikke engang din egen familie, vil han noe med deg å gjøre. Så vet du det..=)
Kiddy: akkurat det med at andre kan gi opp en som ikke har gitt opp andre har jeg faktisk opplevd… altså at folk jeg ikke har gitt opp, har gitt opp meg i stede.. haha, fullstendigkaos-skrevet!
vil du skal vite at du også virkelig er en av de jeg bryr meg om selv om jeg ikke kjenner deg noe særlig. og dette er ikke smisk for et best mulig image på bloggen, for det vet jeg du klarer å få til supert uansett!
vil ha en venn som deg, det var et utrolig søtt innlegg!
Hehe, tror jeg egentlig visste det, men bare så du vet det så viser jeg veldig lite følelser tilbake til folk. Sånn i tilfelle vet du. Alle jeg ikke har gjort det mot har forsvunnet, så jeg har egentlig bare sluttet. Betyr ikke at jeg ikke bryr meg, bare at jeg velger å vise det. Om du syns jeg virker overlegen eller noe..=)
Og skal jobbe mer med bloggen når jeg føler meg bedre, syns den er så tøff nå at jeg vil bli ferdig! Og etter det vil jeg forandre mitt. Lærte en del nytt av å lage ditt ser du, ting jeg aldri har gjort og ting jeg ikke har sett andre gjort før på bloggen heller. Så jeg er glad^^ Liker å klare nye ting. Men en ting jeg hater med å lage blogg til andre, er at jeg ofte blir litt sjalu. Lager så fine til andre, også har jeg eb kjedelig en selv..XD