Fra første smil – Dedikert til min venn Renate

Kjære alle sammen, dette diktet er skrevet personlig av meg til min venn Renate bak cobrastarship.blogg.no <3



Fra første smil
Jeg husker første stund som det var i går, enda det var i natt vi stiftet bekjentskap.

Du satt der, og jeg satt fremdeles her. Plassert i hvert vårt hjørne av verdens ende.
Skjønnheten i et menneske som glimtrer fra det indre, er det vakreste form for penhet som finnes.
En dal av lange ord finnes i min bevisthet som skulle vært sendt til deg.

Vi sitter begge på vært vårt sted, og ser uklart i en tåke av fremtid, stegene skal vi gå nå.
Uten en eneste anelse om hva morgendagen vil bringe, vet jeg verden ikke vil gå under i dag.
Samme hva som skjer, så skal vi leve ut morgendagen, så tar vi resten derifra. Du og jeg.
Andre mennesker kan mene og si hva de vil, vi skal til himmelen sammen. Du og jeg.

Helvete har ingen flammer for oss. Du og jeg.
Vi brenner nok her på jorden, du og jeg. Og vi skal få en lykkelig slutt.
En dag sitter vi der, og ler av fortiden og alt som har hendt. Og vi sitter i livets velbehag.
Som du sa i natt, mørket er et vennlig teppe som skal gi oss ro og varme, og beskyttelse.

Uansett hvor alene du til tider kan føle deg, er du aldri mer ensom lenger, samme hva.
Avstanden mellom oss eksisterer på kartet, men psykisk skal vi klare alt uansett.
Vi må bare stole på hverandre, og aldri slukke stearinets magiske lys.
Jeg ser sår som har blødd, jeg ser djevler som aldri skulle vært fødd.

Sammen skal vi dele en felles glorie, fly med hver våre vinger, hand i hand.
Klare det skal vi i lag, det er bare spørsmål om fantasi, tro og tid.
Hånd i hånd mot livets håp og glede. Vi danser på hver våre roser, hver våre torner.
Føtter som blør, vi ser det komme. Men snart føler vi bare rosene igjen, og da blir det bra.

Jeg vet ikke om verden vil gå under i dag, men jeg vet at vi skal leve til i morgen.
Vet det gjør jeg ikke helt, men jeg kjenner på hjertefølelsen.
Sier den det samme som ditt?
Skinn på mine skuldre, og se livets blomst blomstre igjen <3
(Aylar Von Kuklinski, 20. februar 2012)

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg