Bare midlertidlig – Slette, kaste, forsvinne, hade brød?

Jeg har aldri helt hatt sansen for midlertidlige ting. På nett er det mye som er midlertidlig for mange. Midlertidlige blogger, midlertidlige facebookstatuser, midlertidlige bilder…
Noen kan legge ut et bilde, forså å slette det igjen etter en stund. Har de lagt ut et bilde av noen andre UTEN deres tillatelse, da forstår jeg det. Og hvis vedkommende har blitt kraftig trakkasert, mobbet eller lignende så er det også forståelig. Også finnes det også folk som senere sletter facebookstatuser, blogginnlegg eller hele blogger, bilder eller andre ting med hensyn til å få seg eller bevare en jobb også der forstår jeg det.

Meeeeen.. Det er ikke de DELETE-tilfellene jeg skal kritisere nå, for jeg ser egentlig ingen grunn til å henge meg opp i slikt, når det er slike årsaker som ligger bak.
Uansett så er det ikke noe jeg har noe med, at andre sletter sine egne ting, eller hvis du skal være mer generell, og gå utenfor nettet; kaster!

Men det er mye som kastes, slettes og fjernes fra verden uten grunn også.
Jeg har ikke statistikk på det, men hvor mange bloggere er det ikke som har fått mer å gjøre i det siste, eller som er lei av å blogge, eller som bare skal opprette en ny blogg, og BARE derfor velger å SLETTE den gamle bloggen! Jeg har reddet noen blogger fra å bli totalslettet, og det er jeg glad for. Jeg har aldri helt skjønt det derre med “jeg gidder ikke blogge mer, derfor kan jeg likesågodt slette den helt”… Eller, “jeg sletter denne bloggen, men jeg lager en ny”…

Valget er individuelt, men uten at det står noen spessiell årsak bak, så syns jeg virkelig ikke noe om at ting blir fjernet. Jeg skal innrømme nå; jeg er en stalker på nett! Jeg elsker å gå gjennom bilder på facebook om igjen og om igjen. Jeg kan noen ganger få et spontant øyeblikk hvor jeg går gjennom en eller flere blogger, som ikke nødvendigvis er oppdatert på flere år, og som ikke nødvendigvis heller er superbra, men som jeg likevel syns er greit nok å bare glo på.. Kall meg rar, veldig gjerne! Jeg har en bønn, uten at jeg gidder å plassere knærne mine på gulvet og be alt for ydmykt om å bli hørt: Ikke gidd å slett noe!

Jaja, jeg har asperger og det er mulig jeg er mer fanatisk opptatt av ikkeforandringer, trygge rammer, og at det som er skal bevares, mer enn andre! Og det er også en fordel med at noe blir slettet der og da, man utsetter den datoen hvor nettet en gang kan risikere å stoppe opp på grunn av overbelastet plass. Men det vil skje en gang uansett! Eller, vil det?

Enyway alle brødskalker og tomatsnopper!
Vi reblogges!

3 kommentarer
    1. Før du kommenterer skal du vite at all type reklame for din eller annen sin blogg blir IKKE godkjent. Jeg vet bloggen min er fin, og at innleggene mine er kule, men jeg faller ikke for smisk, ikke i hvilken som helst sin søledam. Enten du er rosa, sort eller grønn!
      Fint søppel

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg