Jeppsideppsi alle sammen!
Det er flott med likesinnede venner, men som nevnt i videoen ovenfor; er det ikke greit med noen forskjelligheter også?
Jo, mer lik man er vennene, dessto bedre, men likevel; man skal da også kunne vokse på hverandre? (GJEM KOFFERTEN!)

Hvor fantastisk er det foreksempel ikke å sitte med den beste vennen man har, samtidlig som du får favorittsnackset ditt i fred, fordi vedkommende liker noe annet mye bedre, noe som du igjen ikke liker like godt? 🙂 Da blir det heller ingen Erling Og Bernt-diskusjoner om det siste potetgull-flaket i (kne)skåla.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Men selvfølgelig, man kan ikke ha for mange ulikheter heller med de nærmeste vennene, eller burde ikke.
Har man lite til felles så er det lett at begge to føler seg sosial ensom, noe som er verre enn å være ensom alene.

Å være sosial ensom betyr at man snakker med noen, men likevel ikke har mye felles. Hvor mange har vel ikke her gjattet med noen, og latet som om temaet den andre snakker om er interessant, mens du egentlig synes det er DRIT KJEDELIG, eller TOTALT UFORSTÅELIG :-p Da sitter du der og føler at dere kommuniserer fra to forskjellige planeter, og føler som nevnt: sosial ensomhet!

Jeg føler sosial ensomhet ofte. Her i Oppdal er det så mange som jeg ikke føler meg spesielt lik. Det er en av årsakene til at jeg er så mye ensom, fordi jeg vil ikke forverre ensomheten med å være med noen jeg ikke passer godt i lag med. Er ikke det at jeg har noe i mot noen, men har bare ikke mye til felles. Jeg er nok veldig sær og anderledes, og vil nok alltid føle meg litt ekstra ensom på denne lille jorden, men det finnes en fattig trøst – jeg er ensom, sammen med alle andre på denne jord <3

Nå var det egentlig ikke ensomhet som skulle være temaet for nattens innlegg, men altså forskjeller og likheter mellom nærmeste venner. Hva mener dere?

De tingene jeg synes det er greit at man er forskjellige på er grådig nok snacks og slikt. Men fint om man har noe lik smak matmessig med tanke på hvis man spiser enn vennlig middag sammen, skal dra på en resurant eller lignende 😉

Hm, klarer ikke forklare spesifikt hvilke sider som godt kan være anderledes, og motsatt, men en ting er jeg sikkerpå. For å unngå sosial ensomhet som er verre enn vanlig ensomhet, så bør man ha en veldig god del til felles, det er best i lengden. Men samtidlig er det kjedelig hvis alt er klin likt også, selv bestevenner skal diskutere litt. Er forskjell på å diskutere og å krangle vet dere 😉

Kom på en ting som ikke er så vesentlig om man er ulik eller lik; og det er utseendemessig. En kledd i hvitt kan godt være bestevenn med en kledd i sort, om ikke bestevenner, så i hvertfall gode venner 🙂 Utseendemessig så syns jeg likheter eller forskjelligheter på kropp, klær og utseende mellom venner har nullbetydning.

For utseendet og klesstilen representerer ikke nødvendigvis hele personen. Jeg er ofte kledd i sort, sort og atter sort. Og mange tror jeg hører bare på tung rock og ser mørke filmer, noe som ikke er tilfelle. Jeg digger Lady Gaga, Britney Spears, kan høre på Postgirobygget til nød, liker musikken til Rune Rudberg og av filmer liker jeg blant annet Ole Brum Og Jakten På Kristoffer Robin, Star Wars, Yes Man (Jim Carrey), Mamma Mia, Toy Story og ser på Hotel Cæsar i tillegg til alle de mørke, groteske skrekkfilmene jeg liker mest 😉

Poenget mitt er at jeg har mye mer interesser og meninger enn det jeg viser med klesstilen min 😉
Hva er deres meninger om de spørsmål jeg har fisket opp fra den ensomme froskedammen i nattens hyl og mørke?
Ønsker alle sammen en god fredagsnatt, ta godt vare på dere selv, og deres venner! Vennskap, tro, forståelse, kjærlighet og respekt er det viktigste vi kan eie og gi!

VI BLOGGES!