FOR MYE GULL/GLEDE = DEPRESJON?

Mange klager på at de er for deprimert av den grunnen at de har for mye stein i bagasjen, rent metaforisk sett. Altså tunge tanker, problemer, og andre vanskelige, harde og usikre ting.

I går så jeg en dokumentar på nett-tv med selvmord som tema. Et tema jeg er opptatt av, og dette sier jeg ikke for å trekke oppmerksomhet, men fordi jeg er veldig opptatt av ærlighet; årsaken til at jeg er opptatt av en del ting knyttet til temaet, er at jeg selv tenker tanker om selvmord innimellom.


(foto: fra facebook-aplikasjonen “Gothic candy”)

Selvmord er ikke temaet for dette innlegget, men det er med på å være et av forskjellige ting som kan være knyttet under temaet, som lignende temaer.

Saken er, når mange har det vondt og lider så er det fort gjort å kutte ut all form for aktivitet, sosial omgang, forså å holde seg for seg selv, gjerne i sengen eller sofaen og bare deppe, gråte, være lei seg, føle seg fortapt, sviktet og at ingen bryr seg også videre, vet alt om dette…

Det er ingen hemmelighet at ved å stenge seg inne, som regel på et og samme sted i lang tid, at det bare gjør vondt verre. Folk trenger å ha noe å gjøre og mange føler at de har for lite å ta seg til, og derfor blir deprimert av det, i tillegg til kanskje flere andre faktorer som skurrer i hverdagen.

Men, hva med det onvendte?
Selv så har jeg først og fremst veldig mange filmer, tre-fire uleste bøker, et hemmelig prosjekt jeg jobber med, tilgang til å blogge, skrive på facebook, anledning til å gå ut en tur og høre på musikken jeg liker best… Også videre.. Jeg har veldig ofte opplevd at de veldig mange mulighetene gjør at jeg blir sittende å slite med at jeg ikke får til å bestemme meg. Noe som har blitt en vane, og dermed kan være en ekstra faktor til at jeg lettere blir deprimert, fordi jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg vil.

Førsteønsket mitt er å være sammen med min absolutt beste venn, men som de fleste andre, enn meg selv så er det selvsagt veldig mye jobb og andre avtaler som står i veien der. Hadde det vært opp til meg hadde jeg ikke gjort annet enn å tilbringe tid med vedkommende.hele tiden, men det lar seg dessverre ikke gjøre. Jeg savner h**n konstant hele tiden, men det gjør ikke noe annet med situasjonen enn at jeg bare risikerer å skade meg selv mer, ved å ikke tenke på andre ting, til h*n en dag har anledning og lyst igjen 🙂

Så var det det igjen da; de andre tingene!
Hva gjør man når man har veldig mange filmer, cdeer, tv-kanaler, steder og gå tur på, et annet fritidsprosjekt, i tillegg til blogg og mye annet, man kan gjøre for seg selv, når jeg nå ikke bryr meg om å møte mange andre enn den jeg savner veldig sterkt for tiden?


(foto: fra facebook-aplikasjonen “Gothic candy”)

En ting er sikkert, man bør i hvertfall ikke bare sette seg ned å ikke gjøre noe, fordi man ikke kan bestemme seg. En ting å prøve ut kan være å sette opp noen lapper med de 5 tingene som frister mest, forså å la flasketuter-peker-på avgjøre skjebnen din for noen timer? 🙂

Andre uvaner som er lett for å gjøre når man blir sittende for lenge å forbli rastløs og urolig på grunn av depresjon som øker, samt null aktivitet, er at det er mye lettere for at man lett kan småspise for mye, noe som blant annet ikke er økonomisk heldig hele tiden, snakker dessverre igjen av store erfaringer. Også er det lettere for å foreksempel brenne bort penger på småting man ikke har råd til egentlig, og som i mitt tilfelle nå kan slå ut negativt med tanke på råd til mat og husleie.

Vil til sist sitere noen som en gang sa et et menneske lever lykkeligst med bare tre ting i livet?

Hva tenker dere? 🙂
VI BLOGGES!

1 kommentar
    1. Jeg kan det meste når det kommer til depresjon. Det som får vårt “lykkehormon” til å gå opp er når vi gjør noe som vi synes er gøy. Da handler det også om fysisk og psykisk kontakt. Å dra ut å gjøre noe man elsker med en venn kan gjøre de fleste lykkelig i et par dager. Blir man sittende inne alene og gjør ting der får ikke lykkehormonet den “rusen” den trenger.
      Ja, det fins folk som liker å sitte inne isteden for å være ute blant folk. Innerst inne blir den personen deprimert fordi personen får ikke fysisk og psykisk kontakt. Og ja, man kan faktisk bli deprimert når man ikke får fysisk kontakt med andre mennesker.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg