Da er klokken omsider blitt 01, det er natt og det er søndag. Jeg har vært ute i natten og gått siden litt ca. klokken 22.
I nesten tre timer har jeg gått rundt, som regel på diversje skoleveier, skoger og andre gågater, helst lengst unna sentrum, i natt er det nemlig festifal i Oppdal sentrum, og jeg må bare beklage for at jeg er så ærlig, men jeg må få det ut før jeg legger meg; jeg hater festivaler!

Først og fremst, hva i helvete er vitsen med å spille musikken så jævla høyt? Jeg var som regel et godt stykke unna der festivalen er i natt, og det høres veldig langt unna. Utrolig dumt å spille så høyt, vil folk virkelig bli døve? Akkurat det driter jeg i, hvis folk er så tragiske så greit!

(bilde tatt fra: twww.folkefestivalen.no)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg var ikke spessielt mye i nærheten av sentrum i natt, trivdes mye bedre på en vei i et skogområde i Oppdal, hvor det forsåvidt er noe flaggermus i lufta, men det gjør ikke meg noe….

De virkelige ubehagelige følsene kom de to gangene jeg var dum nok til å gå gjennom sentrum… Vet ikke helt hvorfor, det er ingen som har gjort meg noe, sagt noe eller noe.. Men når jeg går i nærheten av foreksempel Oppdal sentrum på nattetid, så starter det smått med at jeg blir noe usikker, redd, smådeprimert, engstelig, forså klarer jeg meg å hisse meg opp over tanken på at så mange absolutt må drikke i helgene, og hvor teit jeg syns det er at folk spiller så alt for høy musikk, drikker alkohol, hoyer og bråker. Idioti. Dette hater jeg virkelig, og det verste er, at det angår ikke meg, hvis folk absolutt skal drikke, røyke og spille høy musikk, så har jeg jo egentlig ikke med det, men likevel, jeg klarer å provosere meg sterkt over det, og bare jeg får med meg at det skal være festival, eller lignende så klarer jeg faen meg ikke å tenke snile tanker.

Hva meningen med dette innlegget er, har jeg ikke mer svar på enn at jeg må få ut mitt sinne og hat, altså det får jeg ikke, for bare jeg leser at noen koser hjemme med en liten øl foreksempel så kjenner jeg at jeg blir frustrert og nedtrykt uten å vite hvorfor.

I sikkert to timer nå har jeg gått som regel på forskjellige gåveier lengst unna sentrum og tenkt på festival, masse folk, at folk koser seg og har det bra med eller uten alkohol, og at det er så jævlig høy musikk som spilles på den festivalen som egentlig ikke er såååååå stor, så jeg fatter ikke det ekstremt overdrevne lydnivået.

Jeg fatter IKKE at folk må drikke og kose seg med alkohol, som med tiden bare er med på å sløve og rive ned kroppen, for å sette det på spissen, at folk sliter ut hørselen sin på sååå unødvendig høy musikk som Postgirobygget, Plumbo, Texum, To Far Gone, også videre… Jeg har ikke noe imot de artistene og bandene, Postgirobygget har jeg faktisk liggende på Ipoden min selv.

Igjen, jeg fatter ikke hvorfor folk må være på steder der det spilles så høyt, koster faen med 350 kroner for å være der en kveld. Forbanna suppeidioti-land :p Hehe, sorry.

(bilde tatt fra:cosybbdtc.blogspot.com)

Generelt vet jeg at jeg ikke liker for tanken på at for mange folk og slik, og at jeg med tanke på min diagnose nok er noe andereldes enn “folk flest”, spessielt med tanke på depresjoner og tanker angående øl, alkohol generelt, mange folk og slik..

Håper ingen gidder å hate meg for dette innlegget, jeg hater ikke noen av de enkeltmenneskene som gidder å betale 350 kroner eller 550 kroner på festival(er), pluss enda mer penger på alkhol og annet faenskap… Jeg bare forstår det ikke og jeg blir dessverre lei meg av dette. Og skulle ønske jeg ikke var født til tider, spessielt i helger hvor jeg på facebook leser om ting som har med at folk tar seg en øl, skal ut og treffe mange andre, drikke, spille høy musikk også videre…

Jeg innser at jeg nok er et ondt menneske som skriver slik, og det er ikke rart at jeg nesten alltid er så ensom som jeg er, beklager dette. Vil understreke at jeg ikke hater noen av enkeltpersonene som har disse vanene. Heller tvert i mot med tanke på enkelte, og det er kanskje en av grunnene til at jeg lar meg slite i stykker som jeg føler at jeg kan fint gjøre i kveld. Unnskyld.

(bilde tatt fra: adressa. no)

Jeg innrømmer det; jeg har nesten ingen venner, og føler meg veldig ofte ensom. Og med tanke på så sær jeg er så er det ikke rart jeg har store problemer med å finne roen med å finne noen likesinnede venner, noe jeg sikkert aldri helt vil klare. Jeg er sliter også med sjalusi, og tanker på at andre heller vil være på festival og ødelegge hørselen og helsa si på å drikke og eller røyke ogsåvidere, i stede for å være på besøk hos meg i min lille hule. Unnskyld for at jeg er så dårlig menneske. Det beste hadde vært om jeg hadde bodd langt oppå fjellet, langt fra folk, da hadde folk slippet å late som de brydde seg om meg, og jeg hadde sluppet å kjenne noen som jeg hadde vært så redd for…

For utenom frykten og ubehaget og redselen med å være i nærheten av så mange mennesker, og være redd for å bli utsatt for erting eller noe av fulle folk, så er jeg veldig plaget av å være veldig redd for de vennene jeg vet om som er på festival. Blir veldig trist og lei meg av å tenke på at mine venner drikker og sakte, men sikkert ødelegger helsen sin på det. Snart har jeg vel ingen igjen….

God natt.
Vi blogges.