I går skrev jeg på en historie som jeg kalte “Ole elsker Kari Beate”, og nå har jeg omsider skrevet del 2, beklager enkelte skrivefeil og gramatikkfeil som sikkert finnes. For å lese del 1, trykk her!

Håper dere liker historien! 🙂


OLE ELSKER KARI BEATE, DEL 2

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå var klokken snart så mye at Ole begynte å lure på om det kanskje ville bli litt upassende at han buste inn til Kari nå, men det skulle likevel ikke stoppe han.

Der ja, omsider var han fremme. Han sto rett ved porten til borettslaget hvor Kari holder til. Han trykte nervøst på knappen som tilhørte Kari Beate.

Etter noen sekunder hørte han “Hallo? Det er Kari Beate” fra høytaleren.

Helt på refleks gjorde Ole til både stemmen og dialekten sin “Ja hallo, det er Ole Bull Red Nor her fra Dagens Næringsliv, jeg lurer på om du har tid til en spørreundersøkelse?”.

“Æehm, nei. Hva dreier den seg om”, svarer Kari.
“Neeeeiii, du vet da.. Litt om næringsliv, og litt om dagens…”, Ole følte seg dum, plutselig hørte han henne le.
“Nei, jeg har ikke tid, men det har jeg jo aldri så du får komme inn da”, sa hun.

Nå kjente han at han i hvertfall var nervøs. Ikke bare hadde han vært slem mot henne sist de snakket sammen, men nå hadde han også løyet i tillegg, hvordan i all verdens land og rike skulle dette gå…

Han steg inn i heisen og og trykken på knappen som førte han til syvende etasje.
Det var svært varmt inn i heisen, Ole begynte å svette, og nervene var i ferd med å sprekke, hele han føltes som et nervevrak.
Omsider var han i rett etasje, han kom seg sakte, men sikkert ut av heisen, dritredd.

Han stirret mot døren til Kari Beate. Han sto helt stille i tre minutter, og bare stirret mot døren, dette var skummelt, selv for han.

Omsider fikk han psyket seg opp til å banke på døren, han var så nervøs at bankingen ble noe hardere og raskere enn han følte han burde gjøre.

Døren braste opp og der sto hun!

“Hva i himmelens navn gjør du her? Var det DU jeg snakket med i ste?” sa en forskrekket Kari?
“Beklager, jeg var redd for at vist..”
“Vist jeg visste at det var deg så ville jeg aldri sluppet deg inn. Det har du rett i…” sa hun.. “Men siden du først er her, så…” fortsatte hun, og ga han et tegn til at han skulle komme inn.

“Du får sette deg da…” sa hun og pekte på sofaen, i det hun gikk inn på kjøkkenet.

Ole satt alene i sofaen i et minutt, før hun kom tilbake med en mugge iste og to glass.

“Nå? Hva vil du med en teit fittekjærring som meg?” spurte hun brått.
“Æehm…” Ole fikk ikke frem et ord.

“Ole, har det skjedd noe? Har…” plutselig la hun merke til noe Ole ikke hadde latt merke til selv, det rant en dråpe blod fra Oles høyre øre… “Du blør” la hun til!.

“Hæ? Åja, det er sikkert etter ørefiken som jeg fikk av Kenneth i dag…” fortalte han.
“Stopp opp, trå på bremsen og spøl litt tilbake! Var ikke dere venner?” sa hun forvirret.
“Joo. Frem til jeg i dag fortalte han hva jeg egentlig mener om han, at han er en drittsekk jeg ikke vil være en del av lenger… Jeg har bestemt meg for å gjøre opp i dag, generelt. Og da ble det så jeg ufrivillig startet med han…”.

Kari var overasket!
“At du tørr! Spesielt etter det som skjedde i går kveld!” sa hun, og ga han dagens VG.

Ole tok tak i avisen og ble plutselig veldig forskrekket, kontaktlæreren hans fra ungdomskolen var blitt drept! Det sto ingen navn, men Ole skjønte fort at det var han. Alderen, og all informasjon stemte så godt. Det måtte være kontaktlærer Ingar Wiltersen som det sto skrevet om, og gutten som sto beskrevet som misstenkt MÅTTE være Kenneth.

Jo, det måtte være sånn. Han var i lag med Kenneth så vidt i går ettermiddag og da måtte de to på Ingar på Domus-senteret. Ingar hadde kommet med en spøk på Kenneth sine vegne, noe Kenneth tålte veldig dårlig, jo det måtte være han.

Ole kjente at han ble veldig omtåket, han hørte en pipelyd, og omsider var alt helt svart, hodet hans traff gulvet og der ble han liggende.

12 minutter senere våknet han, nå lå han i sofaen til Kari, med en våt og kald klut på pannen.
“Unnskyld, jeg trodde du visste om det?” sa en veldig bekymret Kari som satt like ved siden av han.
“Kari, det er noe jeg må fortelle deg”, sa Ole helt av seg selv.
“Ja, jeg har skjønt det, og jeg tror jeg vet hva du vil si. Jeg har skjønt det på oppførselen din, og jeg vet det ikke sikkert, men jeg tror jeg vet hva du vil fortelle meg, si det du” sa hun, og så han inn i øynene.

Hadde hun skjønt om følsene hans for henne? Har han virkelig vært så dårlig på å skjule ting, eller er det slik med folk som leser mye bøker, at til slutt blir alle mennesker som en åpen bok for dem?
Jaja, nok om de tankene, nå skulle hna fullføre det han kom for!

“Jeg elsker deg jeg…” sa han.

Hvafornoe, sa han virkelig det han trodde han sa, han måtte forsikre seg.

“Jeg elsker deg, jeg” sa han, igjen!

Jo, hadde han ikke sagt det for tre sekunder siden, så hadde han i hvertfall sagt det nå.

“Joda, jeg skjønte det nok… Det unnskylder ikke oppførselen din, men… Jeg tilgir deg, og skal jeg fortelle deg hvorfor?” smilte hun.

Å herre Gud, hva skjer nå, tenkte Ole!
“Jeg har følser for deg, jeg også… Og i dag har du bevist at du er noe å samle på. Du har stått ansikt til ansikt med forskjellige redsler, du har tatt oppgjør med en tett venn av deg, og i tillegg åpnet deg for noen du elsker. En slik gutt vil jeg ha. Det har alltid vært deg, og til tross for alt jeg har måtte finne meg i, så har jeg alltid likt deg, uansett. Har tenkt på deg hver eneste dag…” sa hun, og var noe skjelven omsider.


Og hva som måtte skje videre med Ole, Kari og Kenneth, får være opp til deres fantasi, for nå er denne historien slutt! 🙂

VI BLOGGES! 🙂